Vil bygge store høyspentmaster på grunn av liten bille

Gran Canaria har fått sin "monstermastsak": Miljøverngrupper vil at høyspentkablene fra det planlagte vannkraftverket sør på Gran Canaria skal legges i bakken.Utbyggeren hevder at det kan ødelegge det eneste habitatet til en utrydningstruet bille.

Kraftlinjene må legges med høyspentmaster og ikke i bakken av hensyn til denne billen, ifølge utbyggerne. Foto: Fra Gesplans rapport om bevaring av billearten

Det er presentert fire alternativer for legging av den 17-20 kilometer lange strekningen hvor høyspentkabler skal legges fra Chira-Soria-kraftverket til Santa Agueda ved Arguineguín sør på Gran Canaria.

Ett av disse alternativene medfører at store deler av kraftlinjen legges nede i bakken, men utbyggeren, det statlige kraftselskapet Red Electrica de Espana (REE), går inn for luftstrekk hele veien.

Eneste habitat for pimelia-billen

Ett av motivene for dette er at den utrydningstruede pimelia-billen (Pimelia canariensis) angivelig har sitt eneste habitat på Gran Canaria i området, og kabelen kan derfor ikke legges i bakken.

Det innebærer at det skal installeres 42 store høyspentmaster i Tauro-fjellene og Arguineguín-dalen.

Mistror billeargumentet

Miljøvernorganisasjonen "Ben Magec – Ecologistas en Accions" talsmann Eugenyo Reyes syns det er opprørende at REE vil bygge master for å legge høyspentlinjen.

Han uttaler til avisen La Provincia at selskapet bare tenker på kostnadsbesparelser og bryr seg lite om billen, landskapet, turismen og hva det vil koste kanariene.

Reyes viser til at det fins studier som ble bestilt til Universitetet i La Laguna på Tenerife, som viser at billen ikke er sett i dette området og at den har habitater andre steder på øya.

Ønsker andre alternativer

Byplanlegger og medlem av miljøgruppen "Plataforma por un Territorio Sostenible", Faustino García Márquez, er også kritisk til REEs valg av luftstrekk for høyspentlinjen, skriver La Provincia.

Han mener at det må søkes etter alternativer som både beskytter pimelia-billen og økosystemet og har en mindre brutal visuell virkning på landskapet. Márquez viser til at det er presentert alternativer der kablene legges i bakken på steder hvor luftstrekk vil ha mest visuell innvirkning.

Hvis det virkelig er en stor koloni av pimelia-billen, må det letes etter ruter der disse ikke påvirkes, understreker han.

Marquez advarer også om at en god del av territoriet som øyrådet på Gran Canaria ønsker å gjøre til nasjonalpark ligger i nærheten.

Øyrådet har ikke tatt stilling ennå

Presidenten for øyrådet på Gran Canaria, Antonio Morales, uttalte på en pressekonferanse under en konferanse om bærekraftig forvaltning av dammer og reservoarer at han personlig vil foretrekke at kablenes visuelle effekt blir minst mulig.

Øyrådet har imidlertid ikke tatt en bestemt stilling til saken ennå, sier han.

Videre sier han at for tiden holdes koordineringsmøter med de ulike etatene og institusjonene i øyrådet som griper inn i Chira-Soria-prosjektet. Der kommer angivelig alle mulighetene på bordet, og det lyttes til teknikerne slik at øyrådets mening om saken er fundamentalt teknisk.

Ifølge Morales er det avdelinger i øyrådet som mener at master gir en visuell og landskapsmessig påvirkning, det er miljøteknikere som foreslår at kablene graves ned, og det kan etter andres mening påvirke miljøets biologiske mangfold.

Morales utelukker at de tekniske diskusjonene skal føre til forsinkelser for prosjektet, som skal ha byggestart i år og være ferdigstilt i 2025.

Vannkraftprosjektet er for tiden ute på offentlig høring, og flere vil trolig komme med innvendinger om kraftlinjene og andre aspekter med utbyggingen.

Lenker

Offisiell bulleteng om vannkraftprosjektet fra 8. mars 2019 (spansk)