Kanariøyenes president innrømmer at skogbrannene var på grensen til å bli en katastrofe

Den første, store skogbrannen startet 10. august i Artenara, og den andre startet 17. august i Valleseco og spredde seg til blant annet Artenara og Tejeda kommune.

 Brannene var på kanten til å bli en miljømessig og kanskje menneskelig katastrofe, uttaler Torres til Europa Press.

Hadde flaks

Han viser til at naturparken Inagua var nær ved å bli antent, og at dette ble unngått med en kombinasjon av flaks (vinden snudde) og innsats fra brannslukkerne.

Brannen kunne spredd seg til Inagua, tettstedene Tasarte og Tasartico på vestkysten,  og til Llanos de La Pez.

Brannen rammet drøyt 104 kvadratkilometer,, men den kunne ha ødelagt øya, sier Torres. Gran Canaria har et areal på 1533 kvadratkilometr.

Han understreker at det ble vesentlige miljømessige skader, men det kunne blitt mye verre.’

Til kamp mot klimaforandringer

Torres sier videre at det må gjennomføres tiltak  mot klimaforandringene for å hindre flere slike branner og andre miljøkatastrofer fra å oppstå.

Presidenten understreker at han må kjempe mot klimaforandringene fordi det er få tiår igjen å reversere utviklingen på. Menneskehetens overlevelse er satt i fare, og vi må vinne denne kampen, sier han.

Videre at vi må ta alvorlige og konsensuelle beslutninger, ellers vi vil være ansvarlige for vår egen ende.

Den kanariske regjeringen erklærte 30. august klimakrise på Kanariøyene.

Skadeomfanget kartlegges

Nå skal skadene etter skogbrannene kvantifiseres, både de miljømessige, de private og de offentlige, forteller Torres.

Det var også en tredje, mindre skogbrann i august som startet 11. august i Cazadores i Telde kommune. Tre skogbranner oppsto med andre ord i løpet av tolv dager.

Om årsaken til brannene sier Torres at den første, i Artenara, skyldes uansvarlighet (sveising) og den andre, i Cazadores,  med stor sannsynlighet ble tent med vilje.

Årsaken til den tredje brannen sier han ikke noe om, og viser til at Guardia Civil etterforsker saken.

Presidentens ilddåp

Skogbrannene var den første store prøvelsen for Torres som nyinnsatt president for Kanariøyenes regionsregjering.

Både Torres, resten av regjeringen og nødetatene har fått mye ros for innsatsen under brannene, også fra opposisjonen.

Det ble lagt stor vekt på å unngå tap av menneskeliv og personskader, og det lyktes.

De materielle skadene ser heller ikke ut til å være så store med tanke på brannens omfang, voldsomme utvikling og hvor vanskelig den var å håndtere, men det er store skader på naturen.

+++++Faktaavdelingen+++++

Alt om Valleseco-brannen

Brannen har ikke påvirket turistområdene langs kysten sør på Gran Canaria, som ligger lang unna brannområdet høyt oppe i fjellene.

Det har i perioder vært brannrøyk synlig derfra, og helikopter og fly som driver brannslukking har vært sett fra turistområdene av og til.

Areal som er berørt

104,52 kvadratkilometer (10 452 hektar), ifølge de siste oppdateringer fra Copernicus-programmet, som er basert på høyoppløste satellittbilder. Over 25 kvadratkilometer skog er skadet.

Det tilsvarer cirka 10 000 fotballbaner, eller en tredel av den delen av Marka som ligger i Oslo kommune, og utgjør nesten åtte prosent av Gran Canarias areal.

Se kartillustrasjon av det brannberørte området  hos Copernicus.

84 prosent ad det brannskadde arealet er beskyttet natur. Flere naturreservater er berørt.

Kommuner som er berørt av brannene

I parentes står de hvor mange prosent av kommunenes areal som er rammet av brannen.

• Agaete (28,5 prosent)
• Artenara (60 prosent) 
• Galdar (20,6 prosent)
• Santa Maria de Guia
• Moya (23,7 prosent)
• San Mateo
• Tejeda (17 prosent)
• Valleseco (40,6 prosent)1154 hektar ble i tillegg 

Artenara, Tejeda og traktene rundt fikk i tillegg 1164 hektar berørt i en annen brann som startet lørdag 10. august i Artenara.

Artenara-brannen var stabilisert om kvelden 13. august, og ble erklært "slukket" av regionsregjeringen søndag 25. august.

I en tredje brann som oppsto i Cazadores øst på øya 11. august ble i tillegg 160 hektar i Telde, Ingenio og Agüimes kommune berørt. Denne brannen ble stabilisert 13. august.

Evakueringer

Cirka 10 000 mennesker var på det meste evakuert.

Evakueringer ble gjort i flere kommuner fra tettsteder og mindre bosettinger i fjellområder, samt fra Tasarte og Tasartico, som er små, kystnære tettseder i vest.

De evakuerte fikk flytte tilbake etter hvert som flammene var slått ned og områdene sikret.  De aller siste kunne reise hjem  igjen 24. august, en uke etter at brannen startet.

Flere tusen dyr ble også evakuert.

Brannens opprinnelse og spredning

Brannen er den største siden 2007 på Gran Canaria, og også den nest største på Gran Canaria samt den tredje største på Kanariøyene i dette århundret.

Den startet ved Cueva Corchos i Valleseco kommune nord på øya ved 16-tiden på lørdag 17. august 2019. Brannen ble erklært stabilisert 21. august og kontrollert 25. august.

Den spredde seg raskt oppover i fjellene og over til flere andre kommuner.

På et kritisk tidspunkt var den på terskelen til naturreservatet Inagua på rask vei sørover.

Det var da fare for at flammene ville brenne gjennom Inagua og hoppe over til turistkommunene Mogan og San Bartolome de Tirajana. Der bor det mange mennesker, også i fjellområder.

Det lyktes å stoppe brannen utenfor parken da vinden snudde, temperaturen falt og luftfuktigheten steg. Innsatslederen beskrev det etterpå som flaks pg et lite mirakel

Et annet kritisk element var å forsøke å stoppe brannen før den antente  naturreservatet Tamadaba, Gran Canarias  største furuskog.

Det lyktes ikke, og brannen ødela over 27 kvadratkilometer (36 prosent) av Tamadaba, ifølge beregninger fra Grafcan, Kanariøyenes offentlige kartverk. 

Flammene sto 50 meter til værs da de høye trærne tok fyr, og bakkemannskapet måtte trekke seg tilbake. De måtte bare la det brenne.

Brannen var på et tidspunkt også på terskelen til Risco Caido, som ble erklært Unesco naturreservat i juli.

Brannårsak

Årsaken til brannen er foreløpig ikke kjent. Ifølge kanariske nyhetsmedier er det to hypoteser etterforskerne jobber ut ifra:

En feil på kraftlinjer har ført til gnister, eller en brannstifter har antent brannen.

Etterforskningen kan ta flere måneder, uttaler etterforskningslederen til kanariske nyhetsmedier.

Brannbekjemping

Den største mobiliseringen av ressurser til brannbekjemping som er gjort på Kanariøyene noen sinne ble gjort for å slå ned dette monsteret av en brann.

Brannen ble regnet som svært farlig og med potensial for enormt store ødeleggelser. 

Bekjempingen av brannen kom raskt i gang etter at den var oppdaget. Store ressurser ble tidlig satt inn.

Brannen ble også tidlig erklært en nivå 2-nødsituasjon, hvilket innebærer at stort sett alt man kan få tak i av innsatsressurser fra Gran Canaria, de andre Kanariøyene og det spanske fastlandet ble mobilisert.

På det meste var det 21 helikopter og fly og 1000 personer på bakken i aksjon. I tillegg kommer en rekke støtte- og hjelpefunksjoner som ble ivaretatt av en lang rekke institusjoner, organisasjoner, etater, firma og private.

Det ble dumpet anslagsvis fem millioner liter vann i og ved brannområdet frem til den ble erklært kontrollert..

Brannslukkingen med fly og helikopter var svært vanskelig og farlig fordi flammene sto så høyt, i tillegg til at der det var svært høy temperatur og at røykutviklingen reduserte sikten kraftig.

En av ravinene hvor det brant kraftig var så dyp og trang at slukking fra luften eller bakken var umulig.

Bakkestyrkene kjempet i svært kupert, bratt og noen steder svært utilgjengelig landskap. Skiftende vindretninger gjorde at brannfrontene beveget seg i forskjellige retninger og forvansket innsatsen.

Noen steder var det øyeblikk med stor fare for å bli omringet av flammer, og innsatsstyrkene måtte trekke seg ut så raskt de kunne.

Mandag 25. august klokken 20.15 ble brannen erklært av regionsregjeringen å være under kontroll.

Skader

Ingen personer omkom eller ble alvorlig skadet i brannen.

De materielle skadene er også etter alt å dømme relativt små, i og med at de fleste hus og andre bygninger ble reddet fra flammene. Strømnett og telefonnett fikk en hel del skader.

Skadene på naturen og til dels på landbruk er store, men omfanget er per i dag ikke kartlagt. Nesten 25 kvadratkilometer skog er ødelagt.

Dessuten 137 hektar dyrket mark, 837 hektar beitemark, 256 hektar dyrkbar mark og over 2100 hektar busker, kratt og andre vekster.

13 209 innbyggere bor i de skadde delene av områdene, og 18 093 totalt i det brannberørte området.

Det kanariske kartverket Grafcan har beregnet følgende, basert på høyoppløste  satellittbilder fra Copernicus-programmet:

• 27,14 kvadratkilometer (2714 hektar) av Tamadaba ble skadet. Det utgjør drøyt 36 prosent av  naturreservatet. 
• 1,90 km2 ;av Monumento Natural Montañón Negro.
• 18,54 km2/47 prosent av Paisaje Protegido de Las Cumbres.
• 14 prosent av Parque Rural Doramas..
• 152 hektar/4 prosent av Parque Rural del Nublo.

Minst 50 fuglearter, deriblant truede arter som Gran Canarias blåfink, er berørt av brannen. I tillegg mange arter av endemiske planter og vekster, hvorav en del er utrydningstruet.

Brannen har gått hardt løs på den kanariske furua, men denne arten er ekstremt motstandsdyktig mot ild, og overlever ofte selv om barken er helt forkullet.

Ulke faser for skogbranner

Direktoratet for sikkerhet og beredskap opererer med forskjellige statuser for skogbranner. og forskjellige nivåer i henhold til en plan om sivilbeskyttelse ig bekjemping av skogbranner, INFOCA.

1. Branntilløp

 En brann har oppstått i naturen. Nødsentralen varsles, og det lokale brannvesenet får beskjed om å rykke ut. Her stoppes de fleste brannene.

2. Skogbrann

Skogbrann blir erklært hvis brannen sprer seg til et område på mer enn 1 hektar (10 000 kvadratmeter), omtrent som en fotballbane.

Ofte blir det erklært en nødsituasjon nivå 1-, som betyr at øyrådet har det øverste ansvaret. Betydelige ressurser settes inn fra flere branndistrikt.

3. Stor skogbrann

Blir erklært hvis brannen sprer seg til over 500 hektar (5 kvadratkilometer). Nivå 2 blir ofte erklært.

Kanariøyenes regionale regjering overtar da det øverste ansvaret. Det som behøves av ressurser kan rekvireres, også fra det spanske fastlandet, såfremt de er tilgjengelige.

Det er store ressurser å ta av, blant annet 12 helikopter og et lastefly for vann som er stasjonert på Kanariøyene, flere skogbrannbrigader, en militær brigade, og sjøfly som er spesialbygd for brannslukking.

Spania har flere fly og helikopter for brannslukking enn USA, selv om landet er betydelig mindre.

Stabilisert er en status for brannen som kan erklæres når brannfrontene ikke lenger sprer seg aktivt utenfor etablerte forsvarslinjer, også kalt begrensningslinjer. Man forsøker å ringe inn brannen og stabilisere den innenfor ringen.

Slukking pågår inne i brannsonen. Det er ofte mindre branner som flammer opp og må slås ned før de sper seg og vokser til aktive brannfronter, og pågående, mindre  branner som forsøkes dempet og slukket.

Rundt linjen blir det laget branngater og marken blir dynket med vann.

Hvis en brann flammer opp og hopper ut av brannsonen, eller det blir en større, aktiv brann inne i sonen som er vanskelig å slå ned, kan "stabilisert"-statusen bli brutt.

Kontrollert er neste fase. Det blir erklært når det ikke lenger flammer opp branner i eller utenfor brannsonen.

Det er da en mye mindre, men likevel eksisterende, risiko for ny oppflamming og spredning. Som regel ulmer det mang steder både over og under bakken.

Etterslukking blir utført og området blir nøye overvåket.

Det kan ta flere dager eller i verste fall uker for store skogbranner å komme fra "stabilisert" til "kontrollert".  

Slukket er den siste statusen som erklæres. Det kan ta opptil ta en måned e, noen ganger mer, å komme dit etter at en brann er stabilisert.

Det øverste nivået som eksisterer i Spania for nødsituasjoner er nivå 3. I Spania har nivå 3 aldri blitt erklært,.

Det kan brukes i svært ekstreme tilfeller når for eksempel viktige, nasjonale infrastrukturer som kjernekraftverk eller store petroleumsinstallasjoner er truet.

Storbranner på Kanariøyene dette århundret

• Gran Canaria (2007): 18.972 hektar
• Tenerife (2007): 16.820 hektar
• Gran Canaria (2019): 10.353 hektar
• Tenerife (2012): 6512 hektar
• La Palma (2016): 4864 hektar
• La Palma (2000): 3912 hektar
• La Palma (2009): 3464 hektar
• Gran Canaria (2017): 2700 hektar
• La Gomera (2012): 2676 hektar
• La Palma (2012): 2028 hektar
• La Palma (2005): 1890 hektar 
• El Hierro (2006): 1466 hektar
• Gran Canaria (2019): 1164 hektar.

(Kilde: Istac og 112 Canarias).