Sult i Sahel kan øke flyktningstrømmen til Kanariøyene

Av: Redaksjonen Redaksjonen@canariajournalen.no

Tørke, konflikter, ustabilitet og økonomiske vansker forverrer situasjonen i flere land, ifølge rapporten.

Dette er Sahel

Sahel er et belte sør for Saharaørkenen tvers over det afrikanske kontinentet, fra Mauritania ved Atlanterhavet i vest til Rødehavet i øst.

Deler av Senegal, Mauritania, Mali, Burkina Faso, Algerie, Niger, Tsjad, Sudan, Eritrea, Etiopia, Nigeria, Kamerun og Den sentralafrikanske republikk inngår i Sahel-beltet..

De andre stedene WFP venter kritiske sultproblemer er Zimbabwe, Sør-Sudan og Den demokratiske republikken Congo.

Kan påvirke flyktningstrømmen

Det kan føre til en ytterlige økning i flyktningstrømmen til Kanariøyene.

I tillegg har grener av IS og andre terrorgrupper økt aktivitet i Sahel. Dette er med på å påvirke situasjonen.

Har matlager på Gran Canaria

FN-organet World Food Program (WFP) distribuerer mat til sultområder, og har analysert hvor det kan bli kritisk sult  i Afrika i 2020.

Organisasjonen har et stort distribusjonslager i havnen i Las Palmas på Gran Canaria.

650 bor i mottakene i dag

Det var i fjor en stor økning av antallet immigranter og flyktninger til Kanariøyene.

I dag er cirka 650 immigranter og flyktninger innkvartert i mottakssenter og diverse andre krisemottak på Kanariøyene.

I 2019 kom det 2623 mennesker i båter som reiste ut fra Marokko, Mauritania, Senegal og Gambia. Det er dobbelt så mange som i 2018, da det kom 1307.

Blant de ankomne er det mange kvinner og barn.

1. januar i år ankom to båter med til sammen 57 passasjerer Gran Canaria og La Gomera.

3. januar kom en tredje båt med minst ti personer til Maspalomas på Gran Canaria. Natt til 4. januar ble to menn i en gummibåt reddet i en dramatisk redningsaksjon ved Betancuria-kysten på Fuerteventura, skriver nødsentralen i en Twitter-melding..

De fleste returneres raskt

De fleste blir i løpet av 60 timer returnert til de landene som Spania har returavtaler med:

Algerie, Marokko, Mauritania og Senegal.

Resten får enten oppholdstillatelse, eller er såkalt ureturnerbare migranter.

Problematisk for ureturnerbare

Det er den siste gruppen som får det vanskeligst, i og med at de mangler dokumenter som gjør at de kan integreres i samfunnet og få fast jobb i Spania.

De må også innvilges et spesielt visum som ikke er lett å få, for å reise fra Kanariøyene til fastlandet.

Dette skjer med de som ankommer

Alle som ankommer på denne måten, blir arrestert ved ankomst etter å ha fått en helsesjekk av Røde Kors. Unntaket er barn og mødre som kommer sammen med barn.

Politiet kan holde dem i varetekt i opptil 72 timer, mens identitet og hjemland blir fastslått, og de blir fremstilt for en dommer.

Deretter blir de som ikke umiddelbart returneres, hvilket hittil har utgjort  hovedandelen, innkvartert i interneringssenter (CIE).

Plassmangel

På Kanariøyene fins det to slike senter på Gran Canaria og Tenerife med plass til mindre enn 400 mennesker til sammen.

For tiden er over 260 personer innkvartert diverse andre steder som er stilt til rådighet av 18 kommuner, flest på Gran Canaria, samt noen av øyrådene og havnemyndighetene..

Det er frivillige i Røde Kors og den spanske flyktninghjelpen CEAR som hovedsakelig tar seg av de som ankommer.

Røde Kors har nå begynt å klargjøre de siste innkvarteringsstedene som er stilt til rådighet.

Venter enda flere i 2020

Det er ventet at den økte tilstrømningen vil fortsette i år.

Kanariøyenes president skal i et møte med det spanske innenriksdepartementet 8. januar. Der vil han be om å få gjenåpne et interneringssenter som ble stengt på Fuerteventura for ett og et halvt år siden.

Han skal også be om at midlene til å hindre folk fra å reise fra de aktuelle landene i småbåter økes, og at det settes av mer ressurser til å returnere de som skal returneres til sine hjemland raskere.

Tre måneder i mottak

På interneringssentrene og krisesenter som er stilt til rådighet, kan de nyankomne bo i inntil tre måneder.

De som ikke skal returneres, får spanskkurs og annen undervisning, for å bli rustet til å integreres og klare seg i Spania. CEAR stiller juridisk hjelp til rådighet for de som trenger det.

Juridisk limbo

For de ureturnerbare er det svært vanskelig å skaffe de dokumentene som gjør at de kan bli integrert. I mellomtiden befinner de seg i et slags juridisk ingenmannsland på siden av samfunnet.

Ingen skal havne på gata

For myndighetene er det, ifølge Kanariøyenes president Torres, viktig at ingen nyankomne havner på gata.

De skal få skikkelig innkvartering, og familier skal ikke brytes opp, særlig ikke foreldre og barn, understreker han overfor pressen. 

Ved en feil i oktober havnet imidlertid en gruppe på 30 mennesker på gaten i Las Palmas en hel natt før de fikk innkvartering.

Dessuten har barn kortvarig blitt skilt fra foreldre på Fuerteventura i desember, i mangel på losji.

Nå gir sportshaller, skoler, hoteller, hospitser og andre bygninger midlertidig husly for de som ikke får plass i sentrene.