15 ganger så mange båtflyktninger på Kanariøyene i år som i fjor

Av: Redaksjonen Redaksjonen@canariajournalen.no

Allerede nå har det kommet over en tredel så mange som i hele fjor, da det var en dobling fra 2018  til 2698 ankomne.

Strengere kontroll i farvannene nær Libya, strengere grensekontroll nord i Marokko, og det faktum at de som blir reddet i Middelhavet blir nektet adgang, gjør at flyktningstrømmen endrer rute til den farligste av rutene, den som går til Kanariøyene, ifølge flyktninghjelpen i Spania, CEAR.

Kanariske myndigheter sliter med både å begrense utreisen av disse båtene fra Afrika, og å klare å ta seg av alle de som kommer på en skikkelig måte Dette på grunn av den voldsomme økningen på kort tid.

Det understrekes imidlertid at det langt ifra er noen krisesituasjon ennå.

På lørdag hadde Kanariøyenes president, Angel Victor Torres, et møte om situasjonen med Spanias statsminister, Pedro Sanchez.

Sanchez lover å aktivere tiltak, uttaler Torres i en kunngjøring til pressen.

Det skal aktiveres tiltak i utreiselandene, settes inn flere ressurser for å hjelpe migranter og flyktninger som befinner seg på åpent hav, og flere ressurser til å ta seg av dem på Kanariøyene, ifølge Torres.

Han understreker også at protokoller som sikrer returer der menneskerettigheter blir ivaretatt, i henhold til internasjonale lover.

Den spanske regjering har de siste månedene reaktivert ekspressreturer til Afrika, av ankomne som ikke innfrir kravene til oppholdstillatelse, eller ikke søker asyl. Det har imidlertid kommet hard kritikk for at folk fra land hvor det er krig blir returnert til Mauritania, som Spania har returavtale med. Dette skjer selv om de ikke er mauritanere, og at de ikke blir tilstrekkelig informert om retten til å søke asyl før de blir returnert.

Torres la i tillegg ekstra trykk på at Europa må forbedre seg i og med at Kanariøyene er en grenselinje mot  Europas grenser.

På fredag kom migrantkomiteen sammen, som er ledet av Sanchez selv. Denne uken var også Spanias innenriksminister, Fernando Grande-Marlaska, på besøk på Kanariøyene, for å få førstehåndskjennskap til situasjonen, og diskutere mulige løsninger. Utkontraktering og av grensekontrollen i utreiselandene vil fortsatt være den spanske regjeringens prioritet, uttalte  Grande-Marlaska til pressen etter et møte med Torres på Gran Canaria.

Målet er å unngå at Kanariøyene blir hovedporten til Europa.

Nødplan for Fuerteventura

En strategisk plan for å håndtere migrantsituasjonen på Fuerteventura skal nå lages, kunngjorde statssekretæren for migrasjon, Hana Jalloul, på Fuerteventura på lørdag.

Mottaksapparatet på Fuerteventura er nær kollaps, blant annet fordi øyas mottakssenter (CIE) ble stengt etter å ha stått ubrukt og uten vedlikehold i flere år.

Det er et akutt behov for flere innkvarteringsplasser på øya. Det vurderes for tiden om deler av det nedlagte senteret kan rehabiliteres.

324 migranter og flyktninger er for tiden innkvartert på Fuerteventura, skriver avisen La Provincia. 117 av disse er kvinner og barn som er innkvartert i kommunale leiligheter og hotell i Caleta de Fuste.

Foreløpig er ikke flyktningtallene i nærheten av det de var i 2006, da det kom over 32 000 mennesker i småbåter til Kanariøyene, men det kan komme opp i 7000-8000 hvis det fortsetter med den takten det har vært siden september.

En trend de siste månedene er at det kommer langt flere barn, kvinner og familier enn tidligere, ifølge CEAR.

I 2019 kon det 133 båter med 2698 passasjerer til Kanariøyene. Mange mistet også livet under overfarten, og en del båter forsvant sporløst.

Dette skjer med de som ankommer

Alle som ankommer Kanariøyene på denne måten, blir arrestert ved ankomst etter å ha fått en helsesjekk av Røde Kors. Unntaket er barn,og mødre som kommer sammen med barn.

Politiet kan holde dem i varetekt i opptil 72 timer, mens identitet og hjemland blir fastslått, og de blir fremstilt for en dommer.

Deretter blir de som ikke umiddelbart returneres, hvilket så langt har utgjort hovedandelen, innkvartert i interneringssenter (CIE). 

På Kanariøyene fins det for tiden to slike senter i drift. De ligger på Gran Canaria og Tenerife, og har plass til i underkant av 400 mennesker til sammen.

Et tredje senter på Fuerteventura ble i januar vedtatt gjenåpnet etter å ha vært stengt i ett  og et halvt år, men klargjøringen av dette vil ta tid.

Det er kun voksne men som  plasseres i interneringssentrene. Kvinner og mindreårige får annen innkvartering.

For tiden er mange personer innkvartert diverse andre steder som er stilt til rådighet av 18 kommuner, flest på Gran Canaria, samt noen av øyrådene, hæren og havnemyndighetene.

Det er frivillige i Røde Kors og den spanske flyktninghjelpen CEAR som hovedsakelig tar seg av de som ankommer. 

På interneringssentrene og krisesenter som er stilt til rådighet, kan de nyankomne bo i inntil tre måneder.

De som ikke skal returneres, får spanskkurs og annen undervisning for å bli rustet til å integreres og klare seg i Spania. CEAR stiller juridisk hjelp til rådighet for de som trenger det.

Spania har returavtaler med Algerie, Marokko, Mauritania og Senegal.