Gjenskaper utseendet til 20 urinnbyggere på Tenerife
Utseendet som 20 mumier hadde den gangen de var i live for flere hundre år siden,skal gjenskapes i et spennende prosjekt på Kanariøyene.
Det er guanche-museet på Tenerife, og universitetene i La Laguna, og Las Palmas som står bak prosjektet i samarbeid med Hospiten-gruppen, som er en privat sykehusgruppe.
Dette er gjort en gang tidligere,basert på hodeskallen til en urkvinne, med hjelp av moderne teknologi, og det med forbløffende resultat. Les om det her:
Moderne høyteknologi gjør det mulig
Det er medisinsk bildeteknologi som gjør dette mulig, og det er det største prosjektet i verden der menneskelevninger blir gjenskapt med bildeteknologi.
Mumiene er bevart på natur- og arkeologimuseet på Tenerife, MUNA, også kalt guanche-museet. Guanche er navnet på urbefolkningen på Tenerife.
Hospiten-gruppen har høyteknologisk utstyr som skal benyttes i prosjektet, slik som magnetresonnans og aksial tomografi.
Dette er hensikten
Målet med prosjektet er blant annet å skaffe digitale data for å lette forskning på skjelett og bløtvevspatologien til urbefolkningen.
Et annet mål er å teste bioantropologiske data som et verktøy for å observere mumifiseringsmetoden.
Disse teknikkene tillater også analyser av bevaringstilstanden. Man vil også studere tilpasnings- og manipulasjonsprosedyrene som mumiene ble utsatt for mellom midten av 1800-tallet og begynnelsen av det 2000-tallet, for å kunne stille dem ut offentlig.
I tillegg hjelper de til å utføre digitale rekonstruksjoner, ved bruk av avanserte audiovisuelle teknikker. Dette inkluderer virtuell virkelighet (vr).
DNA-studie
En gruppe forskere ved universitetet i Stanford, USA og La Laguna på Tenerife har forsket inngående på DNA fra levninger etter innbyggere på alle Kanariøyene fra tidsperioden 300-1800 etter Kristus.
48 individer fra 25 arkeologiske utgravinger er studert.
Et utdrag av forskningsresultatene ble publisert i desember, og på onsdag ble hele forskingen presentert i den vitenskapelige journalen Plos One.
Minst to migrasjonsbølger
En av konklusjonene er at innbyggere på alle Kanariøyene stammer fra berbere.
Det blir også slått fast at migrasjonen til Kanariøyene skjedde i minst to bølger i og med at det er forskjeller i den genetiske komposisjonen fra de forskjellige øyene.
Studien viser at urbefolkningen var av nordafrikansk, middelhavs- og sørafrikansk opprinnelse, og at berberbefolkningen allerede da var en mangfoldig blanding av folk.
Dessuten at 17 prosent av urbefolkningens genom fins i dagens kanariske befolkning.
For kvinnenes genetiske komposisjon er det cirka 50 prosent, og for mennenes 8 prosent. Dette kommer av at det for det meste var menn som døde under krigen mot de spanske erobrerne.
Størst variasjon på Gran Canaria og Tenerife
Tenerife eller Gran Canaria hadde sannsynligvis stor befolkning som kunne ha genetisk mangfold, viser forskningen.
Andre øyer, som El Hierro og La Gomera, hadde enten liten befolkning eller hadde problemer med å tilpasse seg og tapt mange genomlinjer.
