God oppslutning om opprop mot rasisme i Las Palmas

Oppropet ligger på nettsiden Change.org, og heter "Por la convivencia Las Palmas de Gran Canaria" ("For sameksistens i Las Palmas de Gran Canaria").  

Det er startet av en gruppe innbyggere i Gran Canarias hovedstad som er bekymret over rasistiske holdninger som har kommet frem den siste tiden.

Lørdag var det en mobilisering av noen titalls innvandrerfiendtlige mennesker i bydelen La Isleta, hvor det er etablert en ny mottaksleir for flyktninger og andre migranter.

Politiet møtte mannsterke opp, og hadde det hele under kontroll.

Det var også demonstrasjoner mot migranter med et dusintalls mennesker ved et mottak i El Lasso i Las Palmas og i Playa del Inglés.

I El Lasso måtte politiet gripe inn på grunn av uroligheter.

– Ikke en by for hat

Målet med oppropet på Change.org, er å vise at Las Palmas ikke er en plass hat og diskriminering, uansett årsak.

Det understrekes i oppropet av byen er åpen for hele verden.

Et sted hvor mennesker fra alle deler av verden har kommet og gått i alle tider og beriket byen.

– Vi tror at forverrede levekår i bydeler de siste månedene, kombinert med spredningen av falske nyheter om migrasjon fra politiske ledere og medier, har fått innbyggere til å legge skylden for problemene på migrasjonen, står det i oppropet.

Videre:

– Hat og vold lager mye støy, men vi vet at de fleste innbyggerne ikke tenker på den måten.

Det pekes på at rasisme er et resultat av en migrasjonspolitikk som ikke respekterer menneskerettigheter, og det vises til at alle mennesker, både de som er født i byen og de som kommer utenfra, må ha sine rettigheter anerkjent.

Hotellene tømmes nå

Overføringen fra midlertidige innlosjeringer i hoteller i Puerto Rico, Arguineguín og Maspalomas sør på øya til nye mottak i Las Palmas, er nå i full gang.

Hotellene skal tømmes for migranter og flyktninger denne måneden.

Det er også overført over 2000 sårbare flyktninger og migranter til fastlandet i 2020, og returer av de som ikke får oppholdstillatelse er i gang.

Dette går imidlertid tregere enn det myndighetene ønsker, blant annet på grunn av corona-pandemiens restriksjoner.

Bor utenom mottakene

Nærmere 100 migranter som har ankommet Kanariøyene i småbåter fra Afrika den siste tiden, bor ikke i mottaksleirer eller hoteller på Gran Canaria og Tenerife, ifølge Røde Kors og andre hjelpeorganisasjoner som tar seg av migrantene.

Noen av disse har blitt utvist fra hoteller og mottak, andre har flyttet ut etter eget ønske.

Ved ett tilfelle sørget ordføreren i Mogán for å sette opp to busser som fraktet migranter fra en teltleir i Arguineguín til Las Palmas, uten at det var ordnet innlosjering for disse.

Flere av de som ble satt på bussene eller har blitt utvist fra hoteller og mottak, bor i forlatte bygninger, grotter, parker og andre steder hvor de kan finne ly, ifølge avisen Canarias Ahora.

Prioriterte returer

Det prioriteres å returnere de migrantene som har vært mest aktive i episoder med uro og bråk, har den spanske regjerings delegat på Kanariøyene, Anselmo Pestana, uttalt til pressen.

De som frivillig forlater mottakene, skal også prioriteres.

Hindres fra å reise videre

Alle migranter som ankommer Kanariøyene og andre deler av Spania, har rett til å bli registrert med en adresse, selv om de bor i for eksempel huler.

Dermed kan de blant annet fornye pass på sine hjemlands konsulater.

De fleste har ønske om å reise videre til fastlandet fra Kanariøyene, og det skal de kunne gjøre med hjelp av pass og billett.

Enkelte kommuner, slik som Mogán og Las Palmas, skal imidlertid ha nektet registrering.

Det spanske innenriksdepartementet har  i tillegg bedt grensepolitiet stoppe migranter som prøver å ta fly eller ferge til fastlandet de siste ukene, selv om de har gyldig pass, billett og bevis for negativ covid-test.

En gruppe migranter har levert en klage på dette til Ombudsmannen.

Ombudsmannen ga nylig kritikk av at migranter ikke fikk forlate mottakene etter 72 timer, som loven sier.

Han kritiserte også mangelfulle humanitære forhold i en av de nye leirene.

På Tenerife gikk 176 immigranter fra Senegal nylig til sultestreik for å få reise til fastlandet fa Kanariøyene.

Refser "fengselspolitikken"

Presidenten for den kanariske regjeringen, Ángel Victor Torres, og presidenten for Gran Canarias øyråd, Antonio Morales, er to av flere som går hardt ut politikken fra sentralregjeringen og EU som gjør Kanariøyene til et slags fengsel for migranter.

For øyeblikket har immigranter bare en mulighet, og det er å bli værende i mottakene, uten muligheter for å dra videre fra Kanariøyene.

Nesten alle immigrantene avisen Canarias Ahora intervjuet forrige uke på Gan Canaria og Tenerife, uttrykker ønske om å skaffe jobb på fastlandet, enten i Spania eller i Frankrike eller Tyskland.

Seks nye mottak et etablert på Gran Canaria, Tenerife og Fuerteventura, og et sjuende skal stå klart på Tenerife innen midten av februar.

Til sammen kan de nye leirene ta imot over 7000 personer.

To interneringssenter for utlendinger (CIE) som skal utvises og  returneres til sine hjemland er i tillegg i drift på Gran Canaria og Tenerife.

Over 23 000 flyktninger og andre migranter ankom Kanariøyene i småbåter fra Afrika i 2020, og over 2500 ankom i januar, ifølge tall fra innenriksdepartementet og nødsentralen.

Dette skjer med de som ankommer

De fleste småbåtene blir oppdaget av kystradar eller observatører, og møtt av sjøredningstjenesten før de kommer til land. Passasjerene blir fraktet til en av havnene på øygruppen.

Alle flyktninger og andre immigranter som ankommer Kanariøyene i småbåter, blir blir pågrepet av det nasjonale politiet ved ankomst, etter å ha fått en helsesjekk av Røde Kors. Under corona-pandemien blir det også gjort en covid-19-test.

Barn og mødre som kommer sammen med barn, blir ikke pågrepet. 

Politiet kan holde de som ikke settes i smitteisolat, karantene eller legges inn på sykehus i varetekt i opptil 72 timer, mens identitet og hjemland blir fastslått, og de blir fremstilt for en dommer. 

Etter 72 timer overtar Røde Kors ansvaret, gjennom en avtale med det spanske migrasjonsdepartementet.

De som ikke er spesielt sårbare, eller ikke har grunnlag for å søke asyl eller få opphold på humanitært grunnlag, skal i utgangspunktet deporteres. De blir plassert i interneringssenter (CIE). Der kan de holdes i opptil 60 dager.

Hvis det ikke har vært mulig å organisere retur til hjemlandene i løpet av 60 dager, må de settes fri. De som har gyldig pass, kan da bevege seg fritt.

Røde Kors plaserer de andre i midlertidige mottakssenter, og finner ut hvilke som er asylsøkere, hvilke som kan få flyktningstatus, og hvilke som er spesielt sårbare (enslige mindreårige, gravide, enslige mødre med barn og funksjonshemmede). Mange av disse blir overført til egnede mottakssentre på fastlandet.

De kan bo i mottakene i opptil ni måneder, og får spanskkurs og annen undervisning, for å bli rustet til å integreres og klare seg selv i Spania. Asylsøkere kan bo i mottakene til søknadene er behandlet.

Det er frivillige i Røde Kors og den spanske flyktninghjelpen CEAR som hovedsakelig tar seg av de som ankommer. CEAR rolle er hovedsakelig å stiller juridisk hjelp til rådighet for de som trenger det.