Tester CO2-fangst i havet på Gran Canaria

Havets kapasitet til å ta opp og lagre karbon er stort.

Ved å fjerne klimagasser fra atmosfæren, kan havet bidra til å holde den globale oppvarmingen under 1,5 grader.

Dette kalles havbasert negativ utslippsteknologi (NETs).

Det er imidlertid en risiko for at forsuring som følge av økt CO2-opptak i havet kan forstyrre det maritime livet.

Skal tette kunnskapshull

FNs klimapanel understreker i en rapport fra 2018 at klimagasser må fjernes aktivt fra atmosfæren, i tillegg til at utslippene reduseres, for å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader i 2100.

Hvis det fjernes mer CO2 enn det slippes ut, er dette mulig.

Potensialet for karbonopptak i havet er stort, men kunnskapen er begrenset.

Nå undersøker over 50 forskere fra 14 forskningsinstitusjoner i seks land potensialet for absorbering av CO2 i havet, og risikoen med dette.

De norske forskningsinstitusjonene Norce, Bjerkenessenteret, NTNU og Universitetet i Oslo deltar i forskningen, samt FMI i Sverige.

Universitetet i Las Palmas bidrar også.

Eksperiment på Gran Canaria

EU-prosjektet OceanNets, som ledes av det tyske instituttet Geomar, startet i juli 2020 og varer til mai 2024.

Nå er det startet felteksperiment på Gran Canaria.

Eksperimentet skal pågå i sju uker.

Enorme rør er senket ned i havet i Taliarte-havnen øst på Gran Canaria, hvor forskningsplattformen Plocan har sitt landanlegg.

Rørsystemene er såkalte  mesokosmer, et verktøy for bedre forståelse av hvordan ulike miljøpåvirkninger kan virke inn på komplekse, akvatiske økosystemer.

Setter fart på naturprosess

På lang sikt fjerner været mesteparten av menneskeskapte klimagassene som slippes ut, og gassene omgjøres til karbonsyre i havet.

Det vil imidlertid ta opptil 10 000 år å fjerne alle de menneskeskapte utslippene på naturlig vis, blir det påpekt på prosjektets nettsider.

Hvis prosessen kan akselereres, vil det kunne spille en vesentlig rolle for å bremse den globale oppvarmingen.

I eksperimentet på Gran Canaria, simulerer forskerne en akselerering av værets CO2-fangst ved å tilsette kjemikaler i havet.

Dette er kjemikaler som også dannes i en naturlig værprosess.

Dette blir undersøkt

Forskerne undersøker hvordan biotiske samfunn som omgis av mesokomer reagerer på et slikt inngrep.

I tillegg til den ekstra bindingen av CO2, har metoden den tilleggsgevinsten at det motvirker forsuring av havene.

Forsuring av havet er en av bekymringene som er knyttet til CO2-utslipp.

I den naturlige prosessen, blir cirka en firedel av de årlige, menneskeskapte C02-utslippene absorbert i havet.

Forskerne skal undersøke hvordan det marine livet påvirkes, og de positive effektene av en redusering av alkaliseringen.

Det forskes også på teknologienes innvirkning på politikk, økonomi og samfunn i prosjektet.

Det norske bidraget i prosjektet

Norce Klima og Bjerknessenteret bidrar ved å forsterke kapasiteten i klimamodellen NorESM2, slik at ulike teknologiløsninger også kan simuleres, ifølge Jörg Schwinger, forsker i Norce og Bjerknessenteret.

Til slutt skal havbaserte NETs  simuleres for å se hvor mye teknologiene kan bidra til å nå målene i Parisavtalen.

Samfunnsforskere fra Norce skal i tillegg undersøke hva folk mener om ulike havbaserte NETs, og hva de tenker om å bruke havet på denne måten.

EU-finansiert

OceanNets-prosjektets budsjett er 7,2 millioner euro.

Prosjektet har finansiering fra EUs Horizon 2020-program og  Aquacosm-plus, samt prosjektet Ocean-CDR, som  The Helmholtz Association kjører.