Ukjent om klimaendringer gir mer calima

Forskningen har heller ikke entydige, vitenskapelige beviser på om klimaforandringene påvirker værfenomenet, som kalles calima.

Det fastslår direktøren for det statlige, meteorologiske instituttet Aemets atmosfæriske forskningssenter i Izana på Tenerife, Emilio Cuevas, i en artikkel i avisen Canarias Ahora.

I Aemets senter forskes det både på luftkvalitet og klimaendringer.

Mange undrer seg

Spørsmålet om calimaen har blitt verre med årene blir aktualisert hver gang det er episoder med særlig langvarig eller tett calima.

Canariajournalen får alltid spørsmål om dette når calimaen ligger tett.

Det har den vært i år også.

Tolv dager med calima

I januar var det tolv dager der grenseverdien Verdens helseorganisasjon har satt for helsefarlige partikler i luften ble overskredet på Kanariøyene, og overskridelsene har fortsatt i februar.

Disse overskridelsene skyldes calima, en dis av svevestøv som består av sandpartikler fra Sahara.

Grenseverdien har blitt overskredet på mange av de over 50 målestasjonene i nettverket for overvåking av luftkvaliteten, viser måledata.

Monstercalima i 2020

Forrige gang det var så mange dager med calima i løpet av en måned, var under monstercalimaen i februar 2020, som er den verste i historien siden målingene startet.

Da var sanddisen så tett, og sikten så kraftig nedsatt, at samtlige lufthavner på Kanariøyene ble stengt. Det hadde aldri skjedd før.

Calimaen i januar og februar i år har ikke vært på langt nær så tett, men likevel svært ugunstig for helsen, særlig for sårbare mennesker og de med luftveisplager.

Uklar sammenheng

Cuevas sier at man må være svært forsiktig med å vise til sammenhenger mellom klimaendringer og calima, fordi det rett og slett ikke finnes tilstrekkelig med forskning på dette ennå.

De vitenskapelige forskingsresultatene som finnes, er ikke entydige, og det finnes ikke lange serier med måledata, peker han på.

Tviler stadig mer

Sammenhengen mellom virkning og effekt er ikke konkluderende i de vitenskapelige rapportene.

– Jo mer jeg studerer dette, dess mer i tvil blir jeg, sier Cuevas til Canarias Ahora.

Han viser til flere vitenskapelige studier som er utført.

Påviste økning

En tese fra professor Silvia Alonso Pérez i 2007, forsker ved universitetet i La Laguna på Tenerife, viser til en økning i frekvens og tetthet på calimaene siden 1970.

Hun observerte også en økning i lufttemperatur, ned nedgang i luftfuktighet, og en svekking av passatvindene.

Kan ha vært verre for 60-70 år siden

I en annen vitenskapelig studie fra 2015, ble calima-episoder fra 1940 til 2015 på Tenerife studert.

Det ble slått fast at det var flere dager med calima på 1940- og 1950-tallet enn på 2000- og 2010-tallet.

Påviste liten nedgang

I 2005 undersøkte en gruppe forskere fra Kanariøyene frekvens og trender for calima fra 1976 til 2003.

De konkluderte med at det hadde vært 14 calima-episoder per år i gjennomsnitt, at det var flest calimaer om vinteren, og at varigheten var 4-15 dager.

Det var imidlertid ingen vesentlig endring i løpet av perioden forskerne studerte.

Flest calima-episoder ble observert på 1980-tallet, men bare en liten nedgang senere, og ingen tydelig trend, påpeker Cuevas.

Mer intense på 1980-tallet

Forskere fra Aemets forskningssenter på Tenerife har en pågående studie.

De ser på registreringer av nedsatt sikt forårsaket av svevestøv på Kanariøyenes lufthavner fra 1980-tallet frem til nå.

Forskningen viser at det har vært en liten nedgang i antallet calima-episoder, og at de generelt var mer intense på 1980-tallet, ifølge  Cuevas.

Ørkenspredning gir mer svevestøv

Cuevas viser også til at en voksende ørkenområder i Nord-Afrika fører til at det produseres mer sandstøv.

I 2020 ble det registrert rekordhøye konsentrasjoner av svevestøv fra ørkenområdene, følge en analyse fra Verdens meteorologiske organisasjon (WMO).

Det er kjent at en oppvarming av Nord-Afrika og Sahara vil føre til mer støv, men ukjent hvordan dette vil påvirke Kanariøyene i fremtiden, slår Cuevas fast.

111 dager med dårlig luft

Sør på Gran Canaria ble grenseverdien for svevestøv overskredet 111 dager i 2020, det siste året som foreløpig er studert .

Luften har vært ugunstig for helsen hver dag i flere områder på Kanariøyene hittil i februar, i tillegg til de tolv dagene i januar.

I dag, lørdag, er måleverdiene noe lavere enn de fire første dagene i februar, men fortsatt over helsegrensen på de fleste målepunktene.

Økt faren for dødsfall

En studie ledet av kardiologitjenesten ved universitetssykehuset på Gran Canaria, har påvist at kardiovaskulære dødsfall øker med to prosent på dager det er calima på Kanariøyene.