«Sana in corpore sano». Beste råd for den moderne medisin?

Hvor ble mitt, våre, endeløse liv av? Inntil 25 er jo både vinter, vår og enhver sommer endeløse, før de blir kortere og kortere, uten rekkefølge, kun med korte minner av episoder fra det spektakulære.

Og så «fusj» så er man plutselig pensjonist, kun med glimtvis bilder av et liv som stort sett har vært styrt av andre.

Og nå sitter vi her, «pensjonisten», forlatt, latterliggjort, knapt meningsberettiget, hvor tanker om døden har tatt rikelig plass.

Nei og nei, vårt uforandrede «Jeg» kjenner jo på at her er det mer saft, styrke og kraft, selv om undringen er like stor hver gang konduktøren sier «og her var det ….», ja helt uten svar eller tvil.

Nå er det å finne sine likemenn, pensjonistenes øy Gran Canaria, hvor legen og sykepleier med førtidspensjon etablerte legekontor i Arguineguin, nærmere bestemt Patalavaca/Donana.

Nå, etter flere år, er tiden inne for å gi tanker, historier og kunnskap til våre pasienter/pensjonister om livet på Gran Canaria, om dagens moderne medisin, forebygging, akuttmedisin, og litt om forsikringer.

For å nå flest mulig lesere, ikke bare de som er fullstendig oppslukt i helseord, men også de som aldri lar seg klistre til tema.

Starter forsiktig med litt fakta fra mitt arbeid, hvor jeg har avdekket en snikende tilstand i fire stadier, dominant arvelig hos ektemenn.

Stadium 1, 2 og 3 hoppes over, men stadium 4 kan kun beskrives av tilstandens øyeblikk.

Jeg merket meg tidlig at eldre menn, alltid og uten unntak, kom sammen med sin «bedre halvdel».

Jeg må medgi at jeg fant det litt søtt, og ønsket det selvfølgelig velkomment, men beholdt like fullt doktorens profesjonelle mine;

«Ja. Herr Nilsen, hva fører deg hit i dag?».

Besvart med et flyktig smil, før han, som ved et piskeslag, vender ansikt mot fru Nilsen, som kontant med klar og skarp ordstrøm svarer om mannens mangfoldige plager som er høyst foruroligende.

Hun messer intenst om snorking, nattetissing, selektiv hørsel, gangbesvær med turaversjon og totalt manglende initiativ for de daglige gjøremål.

Ja, kjære leser dette er ekteskapets 4. grad, hvor «Kleiner Mann was nun» er satt under varig administrasjon.

Nei, la meg spare dere for slik alvor eller skjemt, for dette «Sydenliv», dessverre så misvisende framstilt i media at noen må ta til motmæle.

Så hvorfor ikke doktoren som har all grunn til å vite hva som foregår?

Vel, doktoren er ikke, som noen andre, fullstendig oppslukt av andres virkelighet, hva som fortelles om hvem, hvem som er sammen med hvem, og hva de har og ikke har, hva de gjør og ikke gjør, men likevel.

Våre pensjonist/pasienter er nesten som folk flest, bare med mer erfaring, rundere kanter, bedre forståelse, bedre avgjørelser, og den herlige livserfaring tar de med seg ned i solnedgangen.

Her er initiativ og livsglede med solen og lyset som hjelpemotor til en rekke gjøremål, til det daglige liv, på vei til norsketoppen, miljøarbeid i kirke, møter i den norske klubben, eller en rekke andre kulturtilbud, alt fra Karneval, festspill i Las Palmas og til de nære kulturtilbud på Buster.

Et liv i kortbukse og manglende dørkarm i gleden av å komme seg ut i den friske luft i møte med alltid smilende og nå utadvendte landsmenn.

Det klassiske spørsmål fra de hjemmeværende:

«Hva gjør dere på Gran Canaria, egentlig?».

Ja, de skulle bare visst, der de klorer seg fast i troen på at geografisk identitet er en garanti for det gode liv, der holke og møkkavær fratar dem mulighet for bevegelse og fysisk aktivitet.

Jeg startet oppramsingen om å formidle dagens moderne medisin med hele mennesket, hjerte/kar med hjerteinfarkt, angina, høyt blodtrykk, atrieflimmer med mer, muskel og skjelettlidelser med muskelplager fra rygg og nakke, leddplager og muskelstivhet, deretter psykiatrien med angst og depresjon og alle våre tunge tanker, vårt søvnbesvær og alle følgetilstander med overvekt, diabetes og mye mer.

Holdt på å glemme vår største bekymring, hukommelsen og vår hjerne.

Jeg har nylig vært fastlegevikar hjemme i Norge, og nevnte sykdomspanorama var stort sett det mine pasienter var plaget av.

Da slo deg meg:

«Hvorfor sitte her bak skrivepulten når disse pasienter har langt bedre av et annet tilbud?»

Ta de med på tur…

All forskning jeg har lest i de siste årene sier helt tydelige:

«Det er fysisk aktivitet som gjelder for god helse, resten er flaks og uflaks».

Derfor må pulsen opp noen ganger i uken for å gi hjerte/karsystemet økt energi gjennom bedre blodforsyning.

Selvfølgelig hjelper det med middelhavskost, kolesterolsenkende, blodtrykk og hjertemedisin.

Røykeslutt sier seg selv. Økt puls gir bedre hukommelse og konsentrasjon.

Vi kan nå ta bilder av hjernen og ser at det ikke er sudoku og kryssord som gir nye hjerneceller, men fysisk aktivitet.

Økt kondisjon gir bedre hukommelse, konsentrasjon og bedre stressmestring.

Hippocampussenteret for overnevnte blir mindre og mindre jo eldre vi blir, men nå har forskere i San Diego klart å ta bilde av Hippocampus og vist at fysisk aktivitet gir nye hjerneceller.

Studier sier oss at du får 20 prosent flere ord når du går på tur enn om du sitter og pugger et fremmed språk.

Hva er grunnen? Såre enkelt, like naturlig som vanning av blomster, aktivitet gir økt blodtilførsel og næring både til muskel, hjerne og hjerte.

Fysisk aktivitet øker blodtilførsel med 20-30 prosent, og derfor øker våre hjerneceller og våre muskler strutter av velvære.

Det vi i alle år har kalt slitasje eller belastningskader kommer faktisk på grunn av for lite belastning!

At rygg og nakkeplager kan bli bedre av å hvile og å maseres bort, er selvfølgelig langt fra mål.

Derfor tar vi nå også med fysioterapeuten på tur for virkelig å gi næring til muskler og skjelett.

De tider hvor menneskene måtte jakte etter mat hver dag, hadde en beinstruktur på nivå eller bedre enn dagens toppidrettsutøvere. Ikke så rart når de i snitt måtte gå ca. 18 000 skritt daglig.

I mine unge dager som doktor hadde vi vår tjeneste på psykiatriske klinikker, og allerede på vei opp bakken til sykehuset kjente man røyklukten.

Det var selvfølgelig ingen pasienter å se ute, ei heller inne før man viftet vekk røykedisen fra oppholdsrommet og fant noen grå sammenrullede angstherjede spøkelser som satt der.

Nå er tiden en annen, og utrykket fra en kjent dansk filosof «der er ingen tanke så tung at den ikke kan løftes på en tur», er nå mer sentral enn all annen behandling.

For hør bare her:

«Fysisk aktivitet har utmerket effekt både på depresjon og angst».

I dag brukes SSRI antidepressiva (lykkepiller) i behandlingen både ved angst og depresjon, hvor behandlingen øker tre viktige substanser i hjernen: Serotonin, Dopamin og Noradrenalin.

Serotonin har med harmoni og indre ro, blir det for lite får vi angst og uro.

Adrenalin gir våkenhet og energi, og Dopamin gir glede med vår kjære og øker nytelsen for både mat, kunst og musikk.

Folk med lett og middels sterk depresjon får like god effekt som ved medikamenter etter 5-6 uker, men krever minst tre ganger i uken intens trening.

Tviler på at tungt deprimerte klarer å delta ...

Klart at den farmasøytiske milliardindustri ikke snakker høyt om dette, i Sverige bruker én million mennesker antidepressiva, og i Norge mottar hver syvende til åttende. nordmann denne behandling.

Tenk om amerikaneren fikk bein å gå på, bort med fedmen, hjernen på plass og bort med Trump. Barn og voksne lykkelige og virkelig «great again».

Søvn, er området i medisinen hvor vi alle har feilet. For hva gjør sovetablettene?

«De fratar deg alle søvnfasene ved å dope deg til en overflatisk søvn».

Søvnforskere hevder at det er bedre med 14 dager uten søvn enn denne meningsløse neddoping.

Verdens fremste søvnforsker, Prof. Walker fra Berkley, har skrevet en utmerket bok:

«Hvorfor vi sover» Den boken er så god at man lurer på hvorfor man er våken.

Fysisk aktivitet et par timer før leggetid har vist å være den beste sovemedisin, selvfølgelig i tillegg til de gode søvnråd.

Ja, dette var litt om den moderne medisin, og enklere får vi det ikke.

På mitt kontor I Arguineguin/Patalavaca er det stort sett nordmenn og pensjonister som benytter tjenesten, og i motsetning til norsk allmennmedisin, så er det akutt sykdom, og ikke de regelmessige kontroller, som preger dagen.

Når noe skjer hos den aldrende pasient, så er det ofte mer omfattende, ja, hvor de gjerne har 10-12 faste medikamenter for sine helseplager.

Når jeg spør om de bruker noe medisiner, så er ofte svaret nei. Da må legen bruke lokk og lur-metoden, kanskje bare noe for blodtrykk, da?

Jo det gjør han.

Litt kolesterolsenkende?

Anerkjennende nikk.

Noe for diabetes og stoffskifte?

Jo det er klart.

Ja, slik er det blitt, medikamentene hører liksom til, og regnes knapt.

Vel, de hyppigste plager kommer til luftveiene som en påminning av at vi en gang var røykere med redusert pust, og når virus blomstrer og bakteriene kommer, blir vår allmenne tilstand kraftig redusert.

Da er et legekontor med prøvetagning nødvendig i motsetning til «turistlegene» som aldri tar en prøve, men skriver ukritisk ut antibiotika og øker medisinens største «miljøkrise», antibiotika-resistens.

Denne ukritiske bruk av antibiotika kan føre til at selv vakre vårtegn med sår på kneet hos våre barn, plutselig blir en dødelig infeksjon om få år.

Reis aldri uten sikker reiseforsikring som gir langt tryggere dekning enn HELFO-kortet, et kort som kun gjelder til et statlig overbelastet helsevesen. Det blir feil at rike turister i tillegg øker denne belastningen.

Privat reiseforsikring er viktig. Husk at akutt sykdom oppstått på reise dekkes av reiseforsikringen 100 prosent. Et sykehusopphold uten forsikring fører til sikker økonomisk ruin.

Gran Canaria har verdens beste klima og gir uten tvil muligheter for det gode liv – en sunn sjel i et sunt legeme - eller «et sunt legeme er et produkt av en sunn sjel»

Dette bevingede utrykk fra antikken oversatt fra «sana in corpore sano» viser at det tar tusenvis av år, eller kanskje aldri, før mennesket følger rådet.