Dette er årsakene til at 40 000 båtflyktninger reiste til Kanariøyene i 2023

Det er drøyt to og en halv gang så mange som i 2022, og ny årsrekord, ifølge en rapport fra Spanias innenriksdepartement.

610 båter nådde frem til Kanariøyene, 74,5 prosent flere enn i 2022.

Mange båter forliste på veien, og mange forsvant ute på havet.

Opptil 6007 flyktninger og andre migranter mistet livet ute på Atlanterhavet, ifølge en rapport som kom 9. januar fra hjelpeorganisasjonen Caminando Fronteras.

Tallet omfatter både de som er funnet og bekreftet døde, og de som har forsvunnet ute på havet uten å bli funnet.

Økning til Spania

I alt kom det 56 852 flyktninger og andre migranter på irregulært vis til Spania i fjor, 82,1 prosent flere enn i 2022.

Økningen var på 25 633 personer.

Kanariøyene tok imot det meste av økningen til landet med 24 288 flere enn i 2022.

Tok problemet opp med paven

Under en audiens med pave Frans, mandag denne uken, sa Kanariøyenes president, Fernando Clavijo, at en løsning på flyktningkrisen innebærer en utvikling av det afrikanske kontinentet.

Situasjonen vil ikke endre seg så lenge det er en så dyp forskjell mellom Europa og Afrika, sa Clavijo til paven i møtet, ifølge en pressemelding fra den kanariske regjeringen.

Clavijo tror at møtet med pave Frans «vil tjene til å gjøre institusjoner og borgere oppmerksomme på at Afrika har et alvorlig problem med krig, tørke og klimaendringer som vil fortsette å føre til at tusenvis av mennesker risikerer livet».

Kanariøyenes tre biskoper deltok også i møtet med paven.

Peker på årsakene til økningen

Ekstrem fattigdom, klimaendringer som gir tørke og går ut over avlinger, og voldelige konflikter som sprer seg i afrikanske land er hovedårsaken til økningen, skriver kirkens  hjelpeorganisasjon Carítas i en artikkel på sine nettsider.

Mangel på regn og endringer i regnsyklusene fører til at avlingene blir ødelagt i Mali og andre land i Sahel.

Årets risavlinger har gått tapt i Mali, med økt fare for sult, opplyses det.

Volden øker

I tillegg har ytterligere avlinger gått tapt fordi bønder har flyktet fra landbrukene på grunn av de voldelige konfliktene, opplyser Father Robert Diarra, direktør for Carítas bispedømme i Ségou i Mali.

Flere terroristgrupper kjemper om territoriet i Mali og andre land i Sahel.

Caritas viser til at det har vært ti militante statskupp i sju land i Afrika de siste tre årene.

I Senegal har konflikter ført til massearrestasjoner og angrep på ytringsfriheten, og sivile har begynt å gå bevæpnet.

Ser ingen annen utvei

Alt dette får afrikanere i flere land til å søke et bedre liv i Europa, selv om de vet at det er en livsfarlig reise.

Det er enten det, eller ingen ting, uttaler en flyktning til Carítas.

Han er en av sju som overlevde et forlis på vei fra Gambia til Kanariøyene

Båten hadde 132 passasjerer.

Velger andre ruter enn før

Økt politisk trykk og overvåking i Nord-Afrika, samt en opptrapping av vold fra jihadistgrupper i områder av Mali, Burkina Faso og Niger, har sperret flyktningrutene mot nord gjennom Libya, Tunisia, Marokko og Sahara-ørkenen.

Det fastslår Jesua Piñar, Caríta Spanias sjef for menneskelig mobilitet i Afrika.

Dermed velger flyktningene oftere ruten til Kanariøyene fra land lenger sør i Afrika.

I tillegg er hav- og vindforholdene på Atlanterhavet gunstig for å ta seg til Kanariøyene i perioden fra august til oktober, en av årsakene til den store økningen om høsten.

Konfliktnivået øker også i Tsjad, Senegal og Gabon, hvor det var militærkupp i august, og det er fare for at konflikten i Niger skal forverres.

Oppgiring i juli

Økningen startet for alvor i juli i fjor, og toppet seg i oktober med cirka 15 722 personer.

Det er flere enn antallet som kom i hele 2022.

Før dette skjedde, hadde det vært en nedadgående trend siden mars 2022.

Fra Senegal og Gambia

I 2022 kom flyktninger og migranter hovedsakelig til Kanariøyene fra Marokko og Vest-Sahara, og ankom de østlige øyene Lanzarote, Fuerteventura og Gran Canaria.

Nå kommer de for det meste fra Senegal og Gambia, av og til også fra Mauritania, og havner oftest på El Hierro og Tenerife.

Denne reisen varer i beste fall 6-7 dager under gunstige forhold, men kan ta flere uker.

Langt større risiko

Den lange tiden ute på åpent hav øker faren for nedkjøling, nekrose (celle- og vevsdød), dehydrering, motorhavari, og feilnavigering, påpeker Jesua i Carítas-artikkelen.

Båter som har kommet på avveie har tidligere drevet i land etter flere måneder på Kapp Verde sør for Kanariøyene med døde passasjerer om bord.

På tampen av fjoråret ble en båt på avveie tilfeldigvis oppdaget 315 kilometer sørvest for El Hierro etter 15 dager på åpent hav. 30-40 av passasjerene omkom.

Siden juni har El Hierro, den vestligste øya, og Lanzarote, den østligste, tatt imot flest båter.

Båter som kommer fra landene sør for Sahara er større og tar flere passasjerer.

Kan ikke reise lovlig

Mangel på legale, sikre reiseruter, hindrer migranter fra å skaffe de nødvendige tillatelsene til å ta seg inn i land og oppholde seg der på lovlig vis, påpeker Carítas.

Europeisk migrasjonspolitikk legger hovedsakelig vekt på grensekontroll, vises det til.

Dette fører til at det skapes nye reiseruter og åpner for at menneskehandlere kan berike seg, hevdes det.

Flere barn og kvinner

Den siste tiden har flere kvinner og barn reist med småbåtene som ankommer Kanariøyene enn tidligere.

Over 3000 enslige, mindreårige flyktninger har ankommet i løpet av et år, anslås det, og mange barn har også reist sammen med mødrene.

Barna kommer hovedsakelig fra Senegal, Elfenbenskysten og Marokko, ifølge Carítas.

Menneskelige faktorer

Jesua viser også til en annen faktor som årsak til flykningstrømmen:

Verdigheten og forventningene til hver enkelt person, og behovet for å eie sitt eget liv, er faktorer som ingen fysiske eller administative barrierer kan stoppe, hevder han.

Mangel på muligheter i hjemlandene og press fra familie om at de unge må reise utenlands for å få jobb, er en annen faktor.

Mange familier setter seg i gjeld for å oppfylle drømmen om et bedre liv, viser han til.

Stor økning i år

Fra 1. til 15. januar i år, kom det 3480 flyktninger og andre migranter i 53 småbåter til Kanariøyene, viser den siste rapporten fra innenriksdepartementet.

I den samme perioden i fjor kom det 371 i 10 båter.

Bli privatsponsor du også! Canariajournalen har valgt å ha alt innhold utenfor betalingsmurer, og finansierer driften med annonser og privatsponsorer, uten abonnement eller pressestøtte. Det koster å drive kvalitetsjournalistikk, og du kan hjelpe oss til å bli enda bedre: Bli sponsor, Vipps eller Swish en valgfri slant med penger: Vipps: 95 74 94 69. Swish: 070 2314 263. På forhånd takk for din støtte!