Flytende gull fra trærne

Matías Suárez Romero løfter andektig et vinglass fylt med en litt tyktflytende, gyllen væske opp under nesen, roterer væsken litt rundt i glasset, og snuser dypt inn. Et smått salig uttrykk former seg i ansiktet

– Ahh! utbryter han, denne oljen lukter lovende.

Han bikker glasset mot leppene, tar en solid slurk, og lar oljen rulle litt rundt i munnen før han svelger dypt.

– Mmm! Glimrende! sier han med tydelig velbehag, og smatter fornøyd mens han lar blikket gli utover hundrevis av frodige, grønne oliventrær som omgir oss i fjellene øst på Gran Canaria.

Hovedsete for olivenolje

Vi befinner oss i Romeros olivenoljefabrikk i Agüimes, selveste hovedstaden for produksjon av olivenolje på Kanariøyene. Hvilket egentlig ikke er så mye å skryte av rent volummessig - olivenolje er ingen stor greie på Kanariøyene. Ikke ennå.

Men det kan komme til å endre seg. Agüimes-området leder an, godt hjulpet av en genuin interesse og tilrettelegging fra de lokale myndighetene til å utvikle oliven til en ny, viktig næringsvei for distriktet.

Sammen med nabokommunene Santa Lucia og Ingenio prøver Agüimes å revitalisere oliventredyrkingen og produksjonen av olivenolje.

Gir uttelling

Satsingen er i ferd med å gi resultater. I 2011 er det snakk om å få en olivenhøst på 50 000 kilo på Gran Canaria. Rundt 70 hektar land er brukt til dyrking av oliven.

Nye oliventrær dyrkes frem i kommunens plantesenter, Vivero Municipal del Ayuntamiento de Agüimes, og plantes ut rundt omkring i Agüimes, Santa Lucía og Ingenio. Stadig flere landbrukere satser på oliven.

I desember 2011 kjøres det en kampanje der prisen for et oliventre av den stedsegne typen Verdial Canaria er redusert til seks euro i håp om at flere vil satse på olivenolje med kanarisk særpreg.Trærne leveres og plantes i januar og februar 2012.

”Superoliven” på Gran Canaria

I Agüimes fins det oliven av fem forskjellige typer. Romero nevner særlig en spesiell type som ble brakt til Kanariøyene av de spanske erobrerne. Etter århundrer med dyrking på øyene er den nå blitt en kanarisk spesialitet som kalles Verdial Canaria.

– Oljen fra Verdial Canaria får en helt spesiell og utsøkt kvalitet med stort særpreg. Den karakteriseres av en intens, fruktig aroma av ferske tomater med et hint av mandler, og har en harmonisk, balansert og søtlig smak med en litt bitter ettersmak.

Andre typer oliven som dyrkes i Agüimes er Manzanilla, Picual, Arbequina og Cacereña.

Størst og best

Matías Suárez Romero bor i Agüimes, og er en av de som går i bresjen for å få fart på olivenindustrien. Satsingen hans sammenfaller med myndighetenes innsats.

I 2009, etter at den økonomiske krisen hadde rammet øygruppen for fullt, forlot han cateringbransjen for å gå inn i olivenbransjen for fullt. Fra før hadde han investert i et landområde med 380 oliventre, og et olivenpresseri hadde vært i drift på samme sted siden 2001.

I 2009 ble det investert 300 000 euro i det foreløpig største og mest moderne utstyret for pressing av olivenolje på Kanariøyene. I fabrikken kaldpresser Romero og hans medhjelpere i dag frem den utsøkte oljen Aceite de oliva virgen extra de Finca de Los Barros.

– Jeg går inn for å lage et produkt av høy kvalitet. Råvarene får jeg fra min egen oliventrefarm, som har aner tilbake til 1600-tallet, og fra folk i nabolaget og ellers i distriktet som har oliventrær, forteller Romero.

Avtaler deling

De som leverer oliven til fabrikken selv, får 80 prosent av oljen, mens fabrikkeieren får 20 prosent. De som lar Romero og hans medarbeidere høste inn oliven fra trærne deres, får 50 prosent. Produksjonen pågår i etapper mellom september og mai. Størst aktivitet er det i innhøstingsperioden september/oktober til desember.

I 2011 har Romeros olivenoljefabrikk fått inn oliven fra rundt 1350 trær, pluss de hvor han har avtaler med eierne om å høste inn selv. Det har vært en god høst, men Matias vil gjerne at flere skal gå inn i denne gryende næringsveien. Dessuten ser han muligheter for at mer kan gjøres ut av mandelproduksjonen på Gran Canaria.

– Dette er produkter som går rett inn i det lokale markedet, og som har et potensial i utenlandske markeder. Ved å revitalisere landbruket med hjelp av myndighetenes støtte, kan det skapes mange nye arbeidsplasser, sier han.

Slik produseres oljen

Fremstilling av olivenolje gjøres ved å knuse og kaldpresse oliven i en mekanisk prosess gjennom flere trinn. Den tradisjonelle metoden er å bruke store møllesteiner til å knuse olivenkjøtt og kjerner til en pasta.

Denne pastaen blir liggende under steinene i 30-40 minutter før den kjøres inn i en mekanisk presse hvor olje og fruktsaft/vann renner ned i beholdere. Deretter separeres oljen fra fruktsaften.

I moderne produksjonsanlegg, slik som det Finca de Los Barros i Agüimes har installert, blandes knust oliven med lunkent vann for å få en spesiell konsistens. Deretter sprøytes massen inn i en sentrifuge hvor olje og vann separeres fra faste stoffer. Dette er en langt raskere metode, og gir det samme resultatet kvalitetsmessig.

Hos Finca de Los Barros går oljen gjennom et rensetrinn etter sentrifugeringen hvor olje og vann separeres fra hverandre, og de siste restproduktene fjernes før oljen samles opp i store, rustfrie kar. Til slutt tappes den over på flasker.

Få utsalgssteder

Oivenolje fra Finca Los Barros kan du få kjøpt  på håndverkbutikken Gunda's  Corner og på barene i Temisas, så sant dden populære oljen ikke er utsolgt.

Dessuten på enkelte messer og markeder med landbruksprodukter, og fra spesielle utsalgssteder som Museo de historia de Agüimes i den historiske bydelen av Agüimes.

Et høyt innhold av enumettet fett gjør at olivenolje anses som en sunn olje. Oljen bør oppbevares mørkt og tørt i temperaturer på 14-18 grader.