En side av Playa del Inglés både jeg og Jesus anbefaler

Alle liker seg i sola. Kakerlakker blir så store at de forsøker å voldta dvergpudler, narkomane blir så brune at de kan ligge flere uker på ei solseng før folk oppdager at de er døde, og minst to ganger om dagen opplever uforsiktige damer at silikonbrystene deres smelter.

Om natta er det full rulle.  Det kryr av innkastere utenfor restaurantene som forsøker å lokke dumme turister. De frister med at maten er god og billig, og forsøker å overtale deg på tolv forskjellige språk til å bli med inn.

På diskotek kommer du ikke inn i shorts, selv om det er så varmt at, om du danser en halvtime i langbukse, så koker knærne dine. En annen ting som for meg er helt uforståelig, er sydenturistenes trang til å stimle seg sammen i mørke lokaler hvor ingen kan se hvor brune de har blitt i løpet av dagen.

Her oppholder de seg i timevis og drikker dyrt øl (ikke i forhold til Norge, selvfølgelig). Musikken er knallhøy, det er umulig å snakke sammen, men enkelte pensjonister benytter likevel anledningen til å stille seg opp rett foran høyttalerne. På den måten får de knust nyresteinene sine gratis.

I et slikt ormebol trodde jeg det var et marked for å spille mine show en gang i uka vinteren igjennom. Jeg og en kamerat gikk derfor rundt og kikket på forskjellige restauranter som kunne egne seg.

Tidlig på kvelden, etter bare noen få forsøk, fant vi et lokale som passet. Det var en meksikansk restaurant som het Tequila Boom. Lokalet var stort, åpent og det var høyt under taket. I tillegg var det stilig dekorert, og hadde en flott scene.

Vi snakket med innehaveren, Jesus Alfonso, i ti minutter. Han fortalte at de holdt åpent fra halv ti om kvelden til seks om morgenen, men at det først var etter midnatt at det kom folk dit.

Han sa også at de gjerne kunne tenke seg et samarbeid på en av de dårligere dagene deres, og inviterte oss tilbake dagen etterpå slik at vi kunne se lokalet fullt av folk.

Han ga oss kortet sitt og sa: «Kom tilbake etter midnatt og spør etter Jesus!», en invitasjon jeg aldri hadde trodd jeg skulle høre, i alle fall ikke uten først å ha tatt ulovlige sentralstimulerende midler.

Etter å ha inntatt en fem-seks pils i nærheten, var klokka passert midnatt, og vi fant ut at vi like gjerne kunne dra tilbake samme kveld for å se hvordan lokalet tok seg ut.

La meg si det med en gang: Jeg synes sjøl at jeg er ganske god til å feste, og jeg har opp gjennom årene vært på mange freske parties, men dette var noe av det tøffeste jeg har opplevd. Det røykfylte lokalet var fylt med 200-300 mennesker, hvorav syttifem prosent av dem danset lambada på bordene.

Det var ikke en eneste turist å se, kun spanjoler som danset vilt til hissige latinamerikanske rytmer. Hele seansen minnet om en godt iscenesatt Hollywoodfilm, hvor de bruker millioner av dollar i et forsøk på å gjenskape ei livlig dansebule på Cuba før krigen.

Hele tiden var det nye, små show. Først danset et par flamenco på scenen, og da de var ferdig overtok to menn med et show oppe på bardisken. De danset og sang, og viste en entusiasme som du aldri ville fått fra Bertine Zetlitz om du hadde puttet en hel maurtue ned i buksa hennes.

Etter at de to mennene gav seg etter bare en sang, overtok ei dame i bikini. Det virker kanskje ikke spesielt i seg selv. Men når jeg legger til at hun sto på et av bordene midt i blant alle gjestene, bærende på en diger pytonslange som hun sendte rundt blant de dansende, blir det desto mer imponerende.

Er du ikke imponert? Enten ljuger du, eller så bor du på Grünerløkka, kjører åpen BMW og har nummeret til extacy-leverandøren din lagret på mobilen.

Slik fortsatte det ut over natta. Tequilaene ble mange, og jeg trodde at hele lokalet gynget inntil jeg oppdaget at det bare var meg som stod oppå en døddrukken spanjol.

Det er synd ikke flere turister får oppleve dette, men de fleste er så forutinntatte at de ikke gidder å finne ut av hva Kanariøyene har å tilby. I stedet sitter de på steder som «Bar Ola» og «La Vikinga», drikker norsk øl, og prater om hvor johan det er i Playa del Ingles.

Når de har sittet der lenge nok, gjør de andre skikkelig kule ting som å gå på horebarer, og snakke med østeuropeiske damer med digre pupper og gigantiske øyebryn.

Vi var derimot så imponerte over hva vi hadde opplevd den kvelden, at vi bestemte oss for å ta med noen venner og dra tilbake allerede neste kveld.

Da vi hoppet ut av taxien utenfor Tequila Boom oppdaget vi at det var lang kø med spanjoler foran inngangen, men det spilte ingen rolle for oss. Vi gikk rett forbi. Dørene er alltid åpne for dem med visittkort til Jesus i lomma.