Uten reiseforsikring hadde jeg ikke vært syk

Av: Herodes Falsk redaksjonen@canariajournalen.no

En dame kledde meg naken, la meg på et bord og trillet meg inn i et rom hvor det stod to fremmede menn og ventet på meg med masker og sylskarpe kniver. 

Det hadde skremt meg i dag også!

Som alle andre har jeg regnet med at jeg før eller siden igjen ville ende opp som sykehuspasient, men jeg hadde aldri trodd at det skulle bli et sjøpiggsvin som sendte meg dit.

Ja, et SJØPIGGSVIN. Jeg vet at det ikke skal skrives med store bokstaver, men jeg vil at du skal skjønne at det gjorde JÆVLIG VONDT.

Dette skjedde på stranda i Patalavaca, rett ved siden av timeshare-anlegget Anfi del Mar på Gran Canaria. Dette er en strand hvor ingen har hørt om sjøpiggsvin i de femti årene det har vært turister der. Hvorfor dukket det plutselig opp nå?

Min teori er:

(a)    Anfi del Mar har køddet med naturen. De har bygget en unaturlig steinmur utenfor sin strand hvor sjøpiggsvin fester seg, og når det kommer en storm, løsner de og blåser de rett inn på stranda i Patalavaca.

(b)    Sjøpiggsvinene er plassert ut av private legesentre som ønsker å profitere på turisters reiseforsikringer.

Jeg heller mest til teori b, og nå skal du få høre hvorfor:

Bare ti minutter etter at jeg stakk meg på sjøpiggsvinet var smertene så store at jeg måtte til lege. Siden jeg hadde reiseforsikringen i orden, var det bare å komme seg til første og beste legesenter.

Jeg vet ikke om du har erfaring fra private legesentre i turistområder? Hvis ikke, kan jeg fortelle at det ikke er like loslitt som på reklamefilmer for reiseforsikring, men legene er like gale.

Når du forteller dem hva som feiler deg, spretter øynene deres rundt – som om hodet deres er et flipperspill – og selv om du sier at du bare er forkjølet, finner de et friskt sted på kroppen din og skjærer et hull før du klarer å rømme.

Dette er selvfølgelig en humoristisk betraktning, og jeg er sikker på at de fleste leger på turistlegesentre har humor og kan le av dette. Personlig kjenner jeg ingen slike leger, men som profesjonell komiker kan jeg tenke meg hvordan humoren deres er:

Lege 1: Hva får du hvis du parrer Jørn Hoel med en badeball?

Lege 2: Vet ikke, men vi blir nødt til å operere hahaha….

Jeg vet ingenting om sjøpiggsvin, men det slår meg at den kanskje tilhører familien toalettbakterier. Hva den tenkte da jeg kom borti den aner jeg ikke, men det må ha vært noe sånn som dette: 

”Trur’u at du kan sparke til meg uten grunn? Jeg la akkurat 15 milliarder egg i foten din. Vi får se hvor lenge du synes det er gøy?”

Ett kvarter etter at jeg har blitt stukket sitter jeg på venteværelset til et legesenter i Arguineguin. Den andre personen i rommet er 114 år. Han er ikke syk, bare innom for å snakke om tarmen sin.

Pensjonistmotto: Ingen vits med reiseforsikring hvis du ikke bruker den.

Etter lang venting og mye smerter blir jeg vist inn til en kvinnelig spansk lege som har hjelp av en svensk oversetter. De er effektive og tar øyeblikkelig et røntgenbilde av foten min.

Verken legen eller oversetteren vet at jeg snakker spansk, og jeg føler at det kanskje er like greit.

Legen sier:

”Mannfolk er så pysete, tror han at han skal få bedøvelse?” 

Oversetteren oversetter ikke.

Legen fortsetter:

”Hvorfor kunne han ikke fått beinet fjernet av en hai? Da hadde han hatt litt grunn til å syte.” 

Oversetteren sier:

”Du må få antibiotika. Er du allergisk mot noe?”

Jeg syntes legen har en såpass festlig tone at jeg sier:

”Bortsett fra arrogante og overfladiske leger??? Nei.” 

Oversetteren oversetter bare det siste ordet.

Men når røntgenbildene kommer våkner legen. Hun finner ikke spor etter sjøpiggsvinet… MEN… Hun holder bildene opp mot lyset og peker på hælen.

”Du må opereres,” sier hun, og peker på en liten tupp bak på helen.

”Kan du komme tilbake i morgen? Da har vi en spesialist her. Du MÅ opereres! Om du går med dette for lenge, kan du bli ødelagt for resten av livet.”

Man blir jo redd av sånt, så neste dag var jeg tilbake. Heldigvis hadde legesentret ikke klart å holde rede på når spesialisten var på huset, så han hadde ingen planer om å komme denne dagen.

Jeg skal ikke snakke for alle, men personlig føler jeg det litt uggent å bli operert på et legesenter som ikke klarer å holde rede på om legen er tilstede eller ikke.

Det er mulig det ikke er vanskeligere å operere en fot enn det er å holde orden på en avtalebok, men det er forskjell på notere feil og å fjerne en bit av en fot. Spesielt min!

Jeg forlot legesenteret med en resept på antibiotika og regnet med at det var det. Min viten om antibiotika er veldig ufullstendig.

Jeg vet at du ikke skal ta for mye av det, men noen ganger kan det være nødvendig. Å lese bruksanvisningen er liten hjelp, for der tar de forbehold mot alle mulige bivirkninger.

Du tar rett og slett ikke antibiotika om du følger bruksanvisningen.

Der står det for eksempel:

Kan forårsake kvalme, feber, oppkast, skjelving, blod i ørene og en tunnel fra navle til anusåpning. Hvis pupillene dine faller ut av øynene og ned på gulvet, ta kontakt med lege umiddelbart.

Antibiotika er kraftige saker og jeg trodde det ville kverke bakteriene fra sjøpiggsvinet, men nei da.

Etter en uke med antibiotika begynte foten å hovne opp, og denne gangen dro jeg til et sykehus. Riktignok privat det også, men jeg har også et reiseforsikringsmotto:

Når jeg kommer hjem vil jeg ha brukt ALT som er betalt på forhånd.

På sykehuset tok de nye bilder og prøver. De fant ut at jeg hadde tre forskjellige infeksjoner i såret. Eneste løsning var å kutte et 3 cm dypt kutt inn i foten og sprøyte antibiotika direkte inn i såret.

Da legen var sikker på at jeg hadde forstått hva han sa, dro han fram en sprøyte på størrelse med hvalharpun.

”Ta det med ro,” sa han.

”Det kommer til å gå bra! Men får vi ikke stoppet infeksjonen… er alt nedenfor kneet historie.”

Han sa mye etter det også – men det fikk jeg ikke med meg – for jeg var opptatt med å prøve og finne en plass på gulvet hvor jeg kunne besvime.

Men elendigheten var ikke over så lett. Infeksjonen ville ikke slippe taket og jeg måtte til behandling annen hver dag i to måneder.

Siste besøket, da jeg ble erklær frisk, var på julaften 2014.

Jeg ventet med å skrive om dette i seks måneder i frykt for at jeg ville være for forbannet på det første legesentret til å kunne ta hendelsen humoristisk.

Kanskje var det en misforståelse fra deres side? Kanskje hadde de rett? Kanskje hælen burde opereres?

Siste dagen på sykehuset, spurte jeg legen om han kunne se på røntgenbildene en gang til. Jeg pekte på tappen på hælen og spurte om det var nødvendig å operere den bort?

Han lo høyt:

”Hvis den må opereres bort, så må vi operere alle mennesker i hele verden, for den tappen har alle.”

JEG VISSTE DET!

Sjøpinnsvinene ER satt ut av grådige legesentre som vil slå kloa i folks reiseforsikringer.

Herodes Falsk

Herodes Falsk ble kjent på 1970-tallet som medlem i showgruppa Jonas Fjeld Rock n' Rolf Band .

Med humorgruppa Prima Vera ble han rikskjendis sammen med Jahn Teigen og Tom Mathisen, og fortsatte i samme spor med Falsk/Mathisen.

Han blir av mange regnet som Norges første stå-opp-komiker.

Falsk har utgitt et stort antall plater og laget flere tv-serier samt noen filmer.

De siste årene har han gjort stor suksess med foredraget “Menneskets beste venn er et smil”.

Falsk har gitt ut ti bøker, de to siste er humorboken "Sjenerøs sjikane" og spenningsromanen ”Calima - Brennhett mareritt”, med handling fra Gran Canaria.