Gode nyheter fra Norge. Eller: Jeg håper dere fryser

Det beste med å tilbringe vinteren på Kanariøyene er at du får norske aviser hver dag. Det er ikke fordi jeg trenger oppdatering på alt som skjer hjemme i Norge, men når det har kommet en halv meter snø på en time i Oslo, da vil jeg gjerne lese om det – OM OG OM IGJEN! 

Finnes det egentlig morsommere lesning enn når Tromsø har fått tre meter snø, og ikke engang ti sanktbernhardshunder klarer å finne Oluf?

Avisbilder av biler som er involvert i kjedekollisjoner på grunn av tett snødriv får blodet til å pumpe gjennom årene mine. Vannledninger som har frosset i stykker, vinduer som er rimet igjen, skiløpere med is i barten, småunger som fryser fast tunga i tannreguleringen … ha-ha-ha-ha!

Ja, jeg koste meg mer når jeg leste at både folk og hus i Hammerfest og Honningsvåg blåste på havet. Ok, jeg overdriver. Det skjedde bare i Honningsvåg.

Men å lese slike artikler i norske aviser kan få meg til å sitte to timer lenger i sola. Kroppen min fylles av en lykkerus, og jeg blir solbrent til tross for at jeg bruker solkrem på samme måte som tjukkaser bruker majones på rekesmørbrød.

Her sitter jeg i tjuefem varmegrader og lurer på om det blir nødvendig å ta på seg t-skjorta når sola går ned kl. 20.00. Kanariøyene er jordas eget solarium, og  til fri benyttelse fra morgen til kveld.

Ingen ting er bedre enn å ligge rett ut i varmen og vite at alle du kjenner er hjemme og fryser. Jeg smiler for meg selv ved tanken på de som sitter i Norge og ser på tv.

Jeg håper det er så kaldt at det kommer frostrøyk fra munnen til programlederen. Det er deilig å vite at det nærmeste mine venner kommer til å oppleve sand denne vinteren, er når de våkner til lyden fra strøbiler som kjører gjennom beksvarte bygater klokka fem om morgenen.

Jeg ønsker ingen noe vondt – tjue kalde er forferdelig – men noen ganger når jeg svømmer i Atlanterhavet, må jeg innrømme at jeg håper det blir seksti minusgrader hjemme.

La oss være ærlige; det hender at det blir så lave temperaturer på Nordpolen, og det er ikke så langt unna Norge.

Men selvfølgelig  plages jeg av  varmen jeg også.  Enkelte ganger er det så varmt at du nesten smelter i bilsetet, og når du sliter deg løs, høres det ut som en elefant fiser. Det kan være pinlig – og hvis du er i bar overkropp – SMERTEFULLT!

Det er billig øl her også, noe som gjør at mange engelskmenn kjører i fylla – PÅ VENSTRE SIDE AV VEIEN! Trøsten er at selv ikke det avstedkommer på langt nær så mange trafikkulykker som på norske vinterveier.

En annen plage er selvfølgelig alle de toppløse damene. Det kryr av unge, toppløse damer, og for en middelaldrene mann kan det være hardt å late som om blikket hele tiden er rettet mot annet sted. Noen ganger er det umulig, og da har det spanske politiet en tendens til å overreagere.

Ok, jeg tok 498 bilder av den ene toppløse jenta! Men jeg hadde fått nytt digitalkamera, og jeg måtte bare sjekke om databrikken virkelig klarte å ta så mange bilder i fullkvalitet.

En dag jeg og min kjære var på stranda, kom en ung dame med utrolig flotte bryster duvende forbi. "Så du hvordan hun hadde stripet håret?" sa min kjære.

Hva annet kunne jeg svare enn: "Hadde hun hår?"

Som du skjønner, finnes det plager  på Kanariøyene også, men de fleste overvinnes av sola. Det er herlig å ligge i sola med VG over hodet og myse på værmeldingen fra Norge.

Jeg er ærlig nok til å innrømme at det er fint  med sol og varme; men fantastisk blir det ikke før det er kulde og snø hjemme!

Fra boken "Det er på tide å reise hjem når du må holde hue oppe med begge hender"  av Herodes Falsk.

Les også

Sikksakk og sidelengs med Herodes Falsk