Kanarisk monsterflue dreper og spiser veps
Når den enorme Singue-flua på Gran Canaria kaster seg over stikkvepsen i lufta, er det rått parti.
Det er som å se Hulk Hogan gå løs på Woody Allen i wrestlingringen.
Allen kan være giftig nok, men du vet hvem du skal sette pengene på. Rovflua Promachus latitarsatus de Gran Canaria, kalt Singue-flua, er minst tre ganger så stor som stikkvepsen.
Hvis du har skrekk for veps, bier og andre insekter, kan det være et sjokk å oppleve dette taggete, buskete og storøyde monsteret på nært hold.
Spektakulær drapsmetode
Men frykt ikke; gigantflua er brutal mot andre insekter, men harmløs for mennesker.
Ungdom på Kanariøyene har til tider moret seg med en rå lek der de binder en snor til bakkroppen på flua for å se den snurre rundt og rundt uten å kunne unnslippe.
For veps, bier, fluer, sommerfugler og andre insekter utgjør den en langt større fare.
De har ikke nubbetjangs når monsterflua svever over dem og hugger dem gang på gang, klemmer forbeina sammen rundt offeret og sprøyter inn kraftfulle enzymer, før den flyr av gårde med byttet til spisestua.
Det vil si et sted hvor den i ro og mak kan suge innmaten ut av insektet den har fanget.
Nesten alle typer insekter på Kanariøyene er et potensielt bytte for monsterflua, som kan bli nesten tre centimeter lang.
Selv gresshopper kan den ta livet av. Bare de største øyenstikkerne kan føle seg trygge.
Rytmisk baryton
Navnet Singue, som den har fått på Gran Canaria, kan ifølge forskerne komme av at hannen synger høyt og rytmisk, stigende og synkende i volum med en kraftfull brumming når den prøver å sjekke opp hunnen.
Det kan også komme av det i dag nesten utdødde uttrykket singuisangue, som betyr noe sånt som kraftfulle og frenetiske bevegelser.
Sjekkemetoden er for øvrig temmelig spesiell.
Hannflua svever rastløst i lufta over hunnen med alle beina vidt sprikende for å eksponere det kraftfulle brystet, og den holder den lange magen (bakkroppen) løftet slik at de hårete kjønnsorganene tydelig synes.
Fra tå til tå mellom de sprikende beina er det da fem-ti centimeter.
Hunnen er som regel opptatt med å suge innmaten ut av et insekt mens hannen driver og brisker seg, og avviser ham flere ganger.
Men hun løfter likevel gjerne stjerten lokkende høyt til værs mot hannen, som ikke gir seg før han får det som han vil.
Det er ikke bare på Gran Canaria det er vanlig å treffe på slike monsterfluer om sommeren. De andre Kanariøyene har også sine varianter, og det er forskjellige arter på de forskjellige øyene.
Totalt fins det 26 kjente arter i denne fluefamilien. 19 av disse er endemiske for Kanariøyene, det vil si at de ikke fins andre steder i verden.
Promachus latitarsatus fins på Gran Canaria.
På Tenerife fins Promachus vexator
På La Gomera lever Promachus gomerae.
På La Palmas lever Promachus palmensis.
På Lanzarote og Fuerteventura fins Promachus Lanzarote.
Fluelarvene lever i jorda blant råtnende planter.