Storm om olje på Kanariøyene

En ynkelig ti dagers frist på en høring om leting etter olje øst for Fuerteventura og Lanzarote er gitt av Spanias industri, energi og turistminister, Jose Manuel Soria.

Etter dette utspillet er den kanariske regjeringen og øyrådene ikke lenger bare temmelig irriterte over Sorias fremgang i saken. Nå ser de blodrødt.

Både Lanzarotes president, Pedro San Ginéz, og Fuerteventuras president, Mario Cabrera, har allerede bedt om en forlengelse av svarfristen, og får støtte av den kanariske regjeringen, ifølge Laprovincia.es.

Spill for galleriet?

Ginéz mener at hele prosessen skal stoppes til det er oppnådd konsensus mellom de forskjellige administrasjonene som er berørt. Han antyder overfor kanariske medier at høringen gir en følelse av at den spanske regjeringen allerede har bestemt seg for at det skal letes etter olje.

Mario Cabrera lurer på hvorfor det er slik bråhast, og mener at spesialister fra flere områder må komme på banen for å få frem de forskjellige aspektene med oljeleting og utvinning. Blant annet må eksperter på marine økosystemer og representanter fra turistsektoren bli hørt, sier han til Canariasahora.es.

Han undrer seg også over at Soria snakker om at det fins olje av god kvalitet i området, noe som umulig kan fastslås før det er gjort grundige undersøkelser. Dessuten mener han at oljeutvinning neppe vil skapes mange nye arbeidsplasser for Kanariøyene. Et hvert hotell skaper flere arbeidsplasser enn en oljeplattform, sier han til Canariasahora.es i dag.

Likheter med Lofoten-debatten

Problemstillingene på Kanariøyene har flere likhetstrekk med den stormfulle debatten om oljeutvinning i Norskehavet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, som har pågått i årevis. Frontene i Norge står fortsatt steilt mot hverandre, med oljeindustrien på den ene siden og fiskere og miljøvernere på den andre.

En tilsvarende storm har blåst opp på Kanariøyene etter at Jose Manuel Soria 31. januar gjorde det klart at oljeselskapet Repsol får lete etter olje i farvannet mellom Fuertevetura og Lanzarote og Marokko, 30 kilometer fra øyene på det nærmeste.

Turisme og fiske, eller olje

Soria uttalte at Spania ikke har råd til å la være å utnytte energiressurser av slike mengder og en slik god kvalitet. Tidligere undersøkelser viser at det kan finnes nok olje til å dekke 15 prosent av Spanias behov. I dag får landet 98 prosent av oljen utenfra.

I likhet med den norske debatten er fiske kontra olje en av problemstillingene, og turisme kontra olje en annen. Mange mener at disse ikke kan sameksistere. Oljeindustrien mener derimot at det går hel fint.

Kanariske politikere er også bekymret over at Kanariøyene ikke skal få ta del av den økonomiske gevinsten. Soria har sagt at oljeutvinningen vil komme Kanariøyene til gode, men ikke på hvilken måte.

En annen bekymring er faren for militær konfrontasjon med Marokko i og med at det er uklart hvem som har rettighetene til oljen, som ligger omtrent midtveis mellom Marokko og de to Kanariøyene.

Seismikk skremmer fisken

Området hvor oljen fins er rik på fisk. Erfaringer fra andre steder, blant annet Norge, viser at disse kan bli skremt bort av leteaktivitetene.

Årsaken er at det blir brukt seismikk når oljeforekomster skal kartlegges. Fartøy drar flere tusen meter lange kabler etter seg, og en luftkanon skyter trykkbølger som blir reflektert av sjøbunnen, lik et gigantisk ekkolodd. På den måten kartlegges det hva som fins under havbunnen av olje, gass og andre geologiske strukturer.

Forskning fra flere hold viser at trykkbølgene skremmer bort et stort antall fisk innenfor en radius på fem nautiske mil. Det norske Havforskningsinstituttet har påvist at fangsten av fisk går ned med 50-80 prosent i radius på 33 kilometer fra området hvor det skytes seismikk.

Fisket kan bli ødelagt

Dette bekymrer selvsagt fiskere, som også er redde for at seismikken kan drepe fiskeegg og yngel, noe som vil ødelegge fisket i mange år. Seismikkskyting gjøres også i oljeutvinningsfasen.

En annen bekymring er at det fins mye hval, delfiner og spekkhoggere i området. De seismiske bølgene forstyrrer navigasjonssensorene på disse, slik at de kan bli forvirret og navigere feil.

Grundig utredet i Norge

For Norskehavet ble det laget en forvaltningsplan som tar hensyn til biomangfold og økosystem. Kunnskap om fiske, oljevirksomhet, skipsfart og annen virksomhet til havs skal samles inn og relateres til kunnskap om miljø og økosystem.

I planen ble det blant annet stilt krav om seismikkutredninger og ekstra sikkerhetstiltak under seismikkundersøkelser, noe som ble ansett å ha stor betydning for å unngå gnisninger mellom fiskeri og offshoreindustrien. Likevel er gnisningene fortsatt store, selv i dag, etter at tre runder med seismikkundersøkelser er gjennomført.

I Norge blir det også lagt stor vekt på felles faglig risikovurdering som skal ligge til grunn for fremtidige beslutninger knyttet til olje- og gass virksomhet.

Spørsmålet er om Soria og den spanske regjeringen tenker i den retningen, eller er mer opptatt av å komme fort i gang med oljeutvinningen. USA, Canada og Australia har tilsvarende forvaltningsplaner som Norge, og EU jobber med å ta frem en maritim strategi.

Kanariøyenes visepresident Francisca Luengo har bedt om at Spania skal bruke den norske modellen hvis olje skal utvinnes i kanariske farvann. I så fall nytter det ikke å ha det så travelt som Soria ser ut til å ha det med å komme i gang.

Frykt for oljeutslipp

Et skrekkscenario for Fuerteventura og Lanzarote er, i likhet med Lofoten, et stort oljeutslipp til havs. Vindretningen i området er ofte slik at oljen vil blåses fra det planlagte oljefeltet mot øyene, og kan nå noen av de mest populære sandstrendene på relativt kort tid.

Oljen ligger dypt, mellom 1500 og 2000 meter, slik at et utslipp vil være vanskelig å stoppe. Det er ikke bare strendene, men også det rike biomangfoldet på Kanariøyene som vil bli truet av et oljeutslipp.

Turistnæringen og miljøorganisasjoner på Kanariøyene er derfor naturlig nok sterkt imot oljeutvinning i farvannene. Turisme er tross alt det de lever av, og skal leve av i hundrevis av år fremover. Oljeutvinningen kan gi store økonomiske gevinster, men bare i et 30 års perspektiv.

Denne frykten ser vi også i Lofoten, der 92 prosent av reiselivsbedriftene er mot olje- og gassvirksomhet i regionen.

Uklare grenser

Det er i et område på drøyt 6000 kvadratkilometer på kontinentalplaten hvor Fuerteventura og Lanzarote ligger som Soria vil gi Repsol lov til å lete etter olje. Reservoaret ligger i et farvann hvor eierskapet ikke er avklart mellom Spania og Marokko.

Tidligere utredninger gjort for Repsol viser at det kan produseres fra 140 000 til 150 000 fat oljeekvivalenter per dag fra feltet. Totalt kan det finnes en milliard fat i reservoaret. Det er uten tvil en betydelig mengde.

Marokko er i gang

En mulig årsak til Sorias hastverk kan være at Marokko har gitt det australske oljeselskapet Tangiers Petroleum lisenser til å lete etter olje i området, i en 677 kvadratkilometer stor blokk kalt Tarfaya.

Selskapet startet i desember 2011 seismikkundersøkelser, og akselererer ifølge sine nettsider nå aktivitetene.

Hvis Marokko stikker sugerør ned i reservoaret, vil de suge til seg fra den samme potten som Spania kan hente sin olje fra. Og den som kommer først i gang med sugingen, vil trolig få opp den største mengden olje.