Gran Canaria – Tre dager i helvete. Kapittel 5

A la playa

Veien fra Santa Brigida mot Las Palmas er smal og svingete ned til motorveien. Området er subtropisk med mange store palmer og mye frodig, grønn vegetasjon.

For kanariere flest, er dette et perfekt sted å bo. Det har varierende klima; med sommer, høst, vår og vinter - selv om gradestokken stort sett holder seg mellom femten og tretti grader celsius. 

Klikk her for å lese tidligere kapitler

Hele åsryggen opp fra Las Palmas er dekket av store fasjonable hus og eiendommer. Mange ligger helt inntil veien, og spesielt i strøket fra Santa Brigida og ned gjennom Monte Lentiscal minner distriktet om landsbyer du ellers ville forbundet med Sør-Frankrike.

Julia kom slentrende ut av en farmacia i Monte Lentiscal med en liten bærepose i hånden. Hun var kledd i en lang, hvit, skulderløs kjole som gikk helt ned til føttene. Kjolen ble holdt oppe av tynne stropper over to brune skuldre.

Rundt halsen hadde hun et tjukt halsbånd av et metall som kunne være gull, men som antakeligvis ikke var det. Kjedet var i to deler; øvre del var en vanlig lenke, og fra det igjen hang det hundrevis av små halvmåner. Halsbåndet fortsatte rundt hele halsen, som for å lage en ramme sammen med det store, sorte håret. De lange krøllene flommet utover skuldrene.

På føttene hadde hun et par små, sorte sandaler som matchet fargen på håret. Det var absolutt ikke noe utfordrende i måten hun hadde kledd seg på, men likevel var det ikke en eneste mann langs veien som ikke snudde seg og kastet et sultent blikk etter henne.

Julia var oppspilt. Hun følte en blanding av frykt og glede. Solen stod midt på himmelen og det var varmt. Det var en perfekt dag for det hun hadde forberedt. Hun krysset veien og gikk over til en bussholdeplass på den andre siden.

Det hun hadde planlagt, kunne ikke gjennomføres uten litt hjelp. Og det morsomme var at han som skulle hjelpe henne i dag, akkurat som andre før ham, ikke visste om det.

Det gikk bare noen minutter før den grønne bussen fra San Mateo svingte inn på holdeplassen. Døren gled opp og Eric, en ung velbygd gutt, hoppet ut. Julia tok på seg sitt mest forføreriske smil og vinket lekent til ham.

Hun hadde valgt Eric, ikke bare fordi han åpenlyst hadde siklet etter henne på en bar i Las Palmas, men også fordi hun vurderte ham til å være et velegnet offer.

Julia kjente mange mennesker, men var klar over at hun ikke hadde virkelige venner. Hun slapp aldri noen innpå seg. Aldri. Det var bevisst, fordi om du ikke har venner, kan du heller ikke miste noen.

Hun lot Eric kysse seg på begge kinn, før hun grep den ene hånden hans og dro ham mot en rekke parkerte biler. Eric var en spenstig gutt, kledd i rød, kortermet skjorte og en lyseblå shorts som gikk ned til knærne. Håret var kortklipt, og han hadde på seg store solebriller.

”For en dag å dra på stranden,” sa Julia, og forsøkte å høres hverdagslig ut.

”Er det ikke sånt vær i sør, året rundt?” spurte Eric.

Julia smilte. Usikker på om han allerede hadde røyket en joint eller to. De hadde truffet hverandre ett par måneder tidligere, helt tilfeldig. Han hadde slitt fælt for å sjekke henne opp, og da hun hadde spurt om å få telefonnummeret hans, var hun ganske sikker på at han fysisk siklet.

Julia førte ham forbi et par biler og bort til en blå BMW 320CI.

“Nå skjønner jeg hvorfor du ville at jeg skulle komme med bussen,” sa Eric.

”Er den din?” Han var åpenlyst imponert.

”Nei, det er fatterens! Jeg har lånt den.”

”Kul bil. Er han ikke redd for den?”

”Han har flere. Det er ikke synd på ham.”

”Flere? Hvor mange da?”

”En seks – syv stykker, tenker jeg. Jeg har aldri telt over. Det er alltid én til overs i garasjen.”

”Skal vi ta ned taket?” sa Eric. ”Det er kult å kjøre åpen bil nå.”

”Nei, det er for varmt.” Julia viftet den ene hånden foran ansiktet.

Hun sa: ”Klokken utenfor apoteket viste trettito grader, og det er i skyggen. Vi beholder taket oppe, så vi kan bruke aircondition. Taket er automatisk. Det fjerner vi når vi vil.”

Julia åpnet låsene med et trykk på nøkkelen. Eric beundret henne mens hun gikk rundt bilen. En svak vind presset kjolen mot kroppen hennes, og i den sterke solen virket det som om hun var naken under det tynne, hvite plagget.

Julia åpnet døren på førersiden og forsvant inn. Eric fortet seg inn fra den andre siden. Bilen var varm, men airconditionen begynte å blåse kald luft så fort motoren var i gang.

Eric lente seg fornøyd tilbake i setet. Han følte seg helt sjef. The Boss – det var ham.

”Jeg er i godt humør,” lo han. ”Men det kan bli enda bedre.”

Han stakk hånden ned i brystlommen og trakk opp en krøllete sigarett.

Julia svingte bilen ut i trafikken og kjørte rolig i retning motorveien. Eric studerte dashbordet.

”Virker sigarett-tenneren?” spurte han.

”Jeg røyker ikke,” sa Julia.

Hun kikket ned på askebegeret. Det var åpent og fullt av sneiper.

”Men fatteren røyker for oss alle, så den virker sikkert.”

Eric trykket sigarettenneren inn, ventet utålmodig til den spratt ut, og fyrte opp den hjemmerullede sigaretten. Han tok et dypt trekk, ventet litt, før han blåste røyken ut. Med et fjollete glis kastet han hodet bakover mens han sang høyt og skingrende:

Hot town, summer in the city

Back of my neck getting dirty and gritty

Been down, isn't it a pity

Doesn't seem to be a shadow in the city – yeah…

Han holdt frem sigaretten og tilbød den til Julia. Hun avviste den med en håndbevegelse, men sørget for å le høyt av hans entusiastiske fremførelse av den gamle Loving Spoonful-sangen.

Hun ville at han skulle føle seg bra. Eric hadde fortalt at han spilte i et band, men at han overlevde som selger hos Banana Computers, en Mac-butikk i Las Palmas.

Eric tok et nytt dypt drag før han fortsatte å synge:

All around, people looking half dead,

walking on the sidewalk, hotter than a match head,

Hot town, Summer in the city

Julia hadde raskt forstått at han i tillegg til å spille i band, forsynte de fleste av kameratene med dop. Han hadde dealet åpenlyst på den lille baren hvor hun hadde truffet ham.

Ved en rundkjøring, rett før motorveien, svingte Julia bilen inn på en busslomme. Eric hadde fått i seg mesteparten av sigaretten, og øynene var allerede slørete.

Han kikket på henne med et fårete smil og trakk på skuldrene, forundret over at hun stoppet så raskt. Julia tok fra ham sneipen, åpnet vinduet og kastet den ut i veibanen.

”Din tur til å kjøre,” sa hun.

”Seriøst?” Eric lo usikkert.

”Vil du ikke kjøre?” sa Julia. ”Vi kommer til motorveien nå.”

”Jeg har akkurat røyka. Jeg er litt sløv,” sa Eric. Han flakket usikkert med øynene.

”Det er automat, og nesten ikke svinger. Det klarer du vel?”

Julia åpnet døren og gikk ut. Eric ble sittende i bilen og se dumt etter henne, helt til hun kom rundt på andre siden og åpnet døren der. Hun grep ham i overarmen og dro ham ut.

Eric fulgte motvillig med. Deretter gikk han rundt bilen, sakte som i transe, før han satte seg inn bak rattet. Julia hoppet inn på den andre siden og smalt igjen døren etter seg. Eric justerte setet. Likeglad.

”A la playa,” sa Julia.

”Vi bruker ikke mer enn 30 minutter til Maspalomas, hvis du bare tråkker på litt.”

Hun tok solebrillene fra hodet hans, og kastet dem i baksetet.

”Bare så jeg kan se at du ikke sovner,” sa hun.

”Ha, ha… Dritfett,” sa Eric.

Stemmen var halvkvalt, men noe mer entusiastisk, som om det gikk opp for ham at han skulle kjøre. Han satte bilen i drive, kastet et kort blikk i sidespeilet, og spant ut fra busslommen.

Etter noen få minutter var de ute på motorveien. Den hadde tre felt hver vei. Eric ga gass og dro bilen raskt opp i 140 kilometer i timen. Det var raskere enn det meste av annen trafikk, og han måtte legge seg ut i den ytterste filen.

Det var flere andre biler som kjørte i samme hastighet, men stort sett feis den blå sportsbilen forbi busser, varevogner og turister i leiebiler.

Julia smilte fornøyd. Hun la en hånd på Erics lår. Langsomt lot hun den gli opp og ned, nær skrittet hans.

”Ta ned taket,” sa hun.

”I fart?” Stemmen til Eric slurret, som om han ikke helt klart å få frem ordene.

”Ja, vi tar det ned nå!”

”Det kommer til å blåse av. Hele dritten kommer til å ryke.”

”Er det din bil?”

”Du er sprø. Det er den kule bilen. Jeg tar ikke ned taket i fart.”      

”Jeg tar ansvaret.”

”Det er jeg som kjører,” sa Eric.

”Det er jeg som blir tatt. Og kalesjen kommer til å blåse av og treffe bilene bak oss.”

Julia førte hånden helt opp i skrittet på Eric. Hun kjente at han reagerte. Kraftig. Han var ikke upåvirket, selv i full fart på motorveien, og med hjernen i en sky av marihuana.

Eric fikset en ny, hjemmerullet sigarett opp av brystlommen. Han brukte sigarett-tenneren igjen, og tok et dypt drag.

”Du er så kjedelig,” sa Julia.

Hun åpnet hanskerommet og tok ut to små digitalkameraer. Det ene med et lite stativ, skrudd fast under.  På enden av de tre beina var det sugekopper. Hun plasserte ett kamera på dashbordet. Skrudde det på, og justerte slik at det tok et bra utsnitt av Eric.

Deretter åpnet hun det andre og startet det også. Hun holdt opp kameraet, inntil taket med utstrakt arm, og lente seg over mot Eric, slik at begge ble med i bildet.

”Hva er det du driver med?” Eric skjønte hva hun gjorde, men spurte likevel. Han pattet ivrig på sigaretten.

”Jeg vil filme oss på vei til stranda, det er derfor jeg vil at du skal ta ned taket.” Hun stakk kameraet opp i ansiktet på ham. ”Ta ned taket!”

Eric svingte bilen over i det høyre feltet, fant en lang åpning foran en lastebil som slet opp en seig, slak bakke. Etter de hadde passert lastebilen og det var god avstand, senket han raskt farten. Det var nesten som de hadde stoppet da speedometeret falt til åtti kilometer i timen. Han fortsatte nedbremsingen til hastigheten var godt under førti, før han trykket på knappen som tok ned taket.

Med en elegant, glidende bevegelse, løftet taket seg fra frontruten. Vinden smatt innunder og ristet taket kraftig, men det skjedde ikke noe galt. Uten problemer forsvant hele taket ned bak baksetet. Den varme luften omfavnet dem, mens vinden traff ørene deres med et brøl.

”Fantastisk!” ropte Julia.

Eric ga gass igjen og svingte bilen ut i den midtre filen. Julia la fra seg kameraet hun hadde i hånden og reiste seg opp i setet. Hun kikket ned på Eric. Han stirret beundrende tilbake opp på henne. Med et enkelt grep fjernet Julia kjolestroppene fra skuldrene og lot kjolen falle ned på setet.

Hun var naken, bortsett fra sko og det store halskjedet.

Eric slapp gasspedalen og smilte triumferende.

Et horn ulte kraftig bak dem.

Julia snudde seg og vinket til en turistbuss før hun satte seg tilbake i setet. Eric hadde problemer med å holde øyene på veien. Begge lo høyt og hemningsløst.

Julia plukket opp det lille kameraet igjen. Hun filmet Eric et øyeblikk før hun snudde kameraet mot seg selv. Hun begynte med ansiktet og det flagrende håret, før hun senket det ned mot de nakne brystene. Hun filmet begge, close-up og hver for seg. Brystvortene struttet opphisset mot linsen.

Hun kjærtegnet det ene brystet med kameraet før hun fortsatte nedover. Etter å ha passert navlen åpnet hun skrittet og lot kamera sveipe rundt.

Eric holdt på å kjøre inn i bilen foran. Ubevisst hadde han glemt å følge med forover. Han klarte så vidt å kaste bilen over i en annen fil, og unngikk  å brase inn i bakparten på en stor lastebil.

Bakfra, i den neste filen, kom en annen bil i høy hastighet. Med et skrik klarte han å få slengt bilen tilbake inn i det midtre feltet uten at det smalt. Det tutet iltert fra tre, fire forskjellige biler rundt dem.

”Rolig,” ropte Julia. ”Legg deg i den høyre filen. Slapp av! Vi skal jo kose oss.”

Hun førte kameraet sakte mot skrittet til Eric. Han var for opphisset til å si eller gjøre noe. Han satt med åpen munn og skaket med hodet. Sigarettsneipen dinglet fra munnviken hans. Han holdt en hånd på rattet mens han forsøkte å ta på puppene til Julia med den andre.

”Vi skal kose oss,” gjentok Julia.

Hun lente seg over og senket hodet ned mellom rattet og magen hans. Med leppene bet hun der hvor hun kjente opphisselsen bule under shortsen.

”Fy faen, du er gal,” sa Eric. Han gispet etter luft.

”Nei. Vi er gærne, vi,” ropte han. Lykkelig og oppspilt.

Julia reiste seg opp, samtidig som hun begynte å dra ned shortsen hans. Eric lettet på rumpa slik at hun lettere fikk dratt den ned. Med et smil lot hun den henge over knærne hans.

”La meg få se at du har lyst på meg,” sa hun.

”Er ikke det tydelig?” Eric kikket ned på seg selv. Det var ingen tvil om at han var opphisset.

”Bevis at du har lyst på meg!”

"Hva mener du?”

Eric så ut som et spørsmålstegn. Han hadde tydelig hatt et håp om hva Julia ville gjøre med ham, men hun bare stakk det lille kameraet opp i ansiktet på ham.

Eric gliste dumt. Han var usikker på hva hun ønsket, men uansett hva det var, ville han være med på det. Julia holdt kameraet opp mot ansiktet hans i noen sekunder, før hun sakte tiltet det ned mot skrittet hans.

Han var velutstyrt fra fødselen, men nå så det ut som om han var i ferd med å sprekke. Hun tiltet kameraet tilbake mot ansiktet hans samtidig som hun bøyde seg ned og kysset ham.

”Yes,” sa Eric.

Han stønnet av fryd. Svetten rant nedover tinningene hans. Han brukte den ene hånden til å kneppe opp den røde skjorten. Julia reiste seg opp igjen. Hun filmet ham i fra forskjellige vinkler.

”Jeg vil se at du har lyst på meg,” ropte hun.

Hun lot kamera sveipe fra skrittet hans, over til sine egne bryster, og tilbake til skrittet. ”

Vis meg at du har lyst,” ropte hun.

Eric akte seg over på siden i setet. Han byttet fot og brukte venstre bein til å trykke på gasspedalen. Han spriket så godt han kunne og lot det høyre beinet komme over på Julias side. Hun filmet ham.

”Vis meg at du vil,” sa hun.

”Jeg skjønner ikke? Er ikke dette nok?”

”Jeg vil se at du onanerer – mens du tenker på meg. Vil du ikke det, så vil du ikke ha meg?”

Eric var desperat. Han kjørte i en åpen sportsbil på motorveien mellom Las Palmas og Maspalomas. Ved siden av seg, splitter naken, hadde han den vakreste jenta han noensinne hadde vært sammen med. I tillegg satt han med shortsen nede på knærne og med struttende ståpikk.

Han hadde ikke noe valg.

Han begynte å onanere.

Julia filmet ham. Hun vekslet mellom ansiktet og skrittet.

”Fortere!” ropte hun. ”Jeg vil se at det går for deg!”

Eric hadde lyst til å lukke øynene. Det var nesten så han glemte at de kjørte bil. Han ville bare gjøre som hun sa. Adlyde henne. Være sammen med henne. Han onanerte i et voldsomt tempo.

”Fortere! Kom igjen! Du klarer det! Gjør det for meg!”

Julia var like opphisset som ham.

Eric lukket øynene et hundredel av et sekund, trakk pusten dypt og slappet av i skrittet. Lysten sprutet ut av ham.

Julia lo henrykt. Hun førte kameraet så nær ham at hun fikk sæd på linsen. Derifra zoomet hun ut, slik at hun fikk med seg både Eric bak rattet og motorveien som forsvant i rasende tempo bak dem.

”Du er den galeste og deiligste dama jeg har møtt.” Erik smilte opprømt.

”Jeg vet jo ikke noe annet om deg enn at du heter Michelle. Men jeg er overlykkelig for at du ringte meg.”

Julia skrudde av begge kameraene, og puttet dem tilbake i hanskerommet. Hun kysset ham lett på kinnet. ”Det er jeg glad for også,” sa hun.

 ”Men du holdt på å ta livet av oss,” sa Eric. ”Det var så vidt jeg ikke kjørte ut av veien. Vi kunne ha tatt kvelden, begge to.”

”Det finnes verre ting enn å dø!” Julia smilte.

Stemmen var lav og usentimental. 

”Det er bare noen som ikke er klar over det - ennå.”

 Fortsettelse neste uke: Iris både gruer og gleder seg til en reise til Norge med Vivian, og hushjelpen etterlyser lønningen. Vivian er brutal mot Iris.