Kanariøyenes regjering godkjente utkast til ny tomtelov

Kanariøyenes regionsregjering godkjente i går enstemmig et utkast til ny lov om forvaltning av mark, som har blitt mye kritisert.

En lovreform for forvaltning av mark på Kanariøyene ble i går godkjent av regionsregjeringen. Arkivfoto

Det første utkastet har vært ute høring i to måneder, og flere av innspillene skal ha blitt tatt hensyn til i det utkastet som i går ble godkjent.

Forenkling og maktforskyvning

Hovedhensikten med lovforslaget er å forenkle administrative prosedyrer og kutte ned på tiden det tar å behandle byggesøknader.

Mye av godkjenningsmakten blir til hver enkelt av Kanariøyenes 88 kommuner.

Hittil har alle byggeplaner måtte godkjennes av den sentrale komiteen for planlegging og miljø, Cotmac, som nå får sterkt redusert makt. Hver enkelt kommune skal i fremtiden selv  behandle og godkjenne byggeplaner.

Skal skape arbeidsplasser

Kanariøyenes president, Fernado Clavijo, har tidligere uttalt til pressen at den nye tomteloven vil skape over 15 000 jobber, og åpne for over en milliard euro i investeringer de neste fire årene.

Utenlandske investeringer har de siste åtte årene falt kraftig på Kanariøyene, noe som tillegges kronglete administrative prosedyrer som skaper stor usikkerhet.

Den nye loven åpner ikke for turismeutbygging på mark som i dag ikke er regulert til turisme, ifølge en pressemelding fra regionsregjeringen.

"Komplett reform"

I pressemeldingen blir loven omtalt som "en komplett reform for urban eiendom, forvaltning av planlegging, gjennomførinsmetoder, teknikker for offentlig intervensjon på arealbruk og territoriale og urbane disipliner, men uten endring av reguleringen av vernede områder".

Det er gått inn for forbedringer på tre hovedområder:

Forenkling ved å redusere byrder og prosedyrer der disse er overdrevne og unødvendige, og avklaring av saksbehandlingen i de ulike offentlige administrasjoner og deres relasjoner.

Rasjonalisering ved å omorganisere reglene og instrumenter for intervensjon, unngå duplikasjoner og inkonsekvenser, og eliminere regulatorisk spredning og overregulering.

Oppdatering av reglene for vern og forvaltning av mark for å tilpasse disse til dagens behov.

Vil beholde sentral godkjenning

Kritikken mot lovforslaget har i stor grad gått ut på at det behøves en sentral godkjenning. Uten dette vil faren for korrupsjon og ulik behandling øke, og kommunene besitter heller ikke de ressursene og kompetansen som er nødvendig, ifølge kritikerne.

Loven blir også kritisert for at den åpner for unntak og skjønnsmessige vurderinger i den grad at det i praksis kan bli mulig å bygge nesten hvor som helst.

Blant de største motstanderne er Kanariøyenes forrige president, Paulino Rivero, som er  nåværende president Clavijos partifelle i Coalicion Canarias (CC).

Rivero og lederen for Nuevo Canarias (NC), Roman Rodriguez, har sammen med flere miljø-, sosial, arbeids- og politiske organisasjoner startet en motstandsgruppe mot den nye loven med slagordet «Canarias no es un solar" ("Kanariøyene er ikke en tomt"). 

Tags