Gran Canarias urbefolkning var voldelig og kjønnsdiskriminerende
En av tre menn og nesten én av fem kvinner av urbefolkningen på Gran Canaria hadde kranieskader, ifølge en ny studie. Det viser at vold blant urbefolkningen kan ha vært mye mer utbredt enn tidligere antatt.
Museo Canario har i flere måneder studert sine rike antropologiske samlinger av den gamle urbefolkningen på Gran Canaria. Ved å bruke rettsmedisinske metoder har man vært i stand til å identifisere årsaken til skader i urbefolkningens kranier.
331 hodeskaller er undersøkt
I dette tilfellet er det en samling av 331 hodeskaller samlet inn fra de ulike gravene i Guayadeque-dalen, en av de mest befolkede områdene fra tiden før den spanske erobringen av Gran Canaria.
Alderen varierer fra det sjette århundre etter Kristus frem til begynnelsen av erobringen i det femtende århundre.
4,5 prosent dødelig skader
Kurator for Museo Canario, Teresa Delgado, presenterte denne uken på en konferanse utfallet av dette arbeidet, som viser at 27 prosent av hodeskallene som er analysert, uavhengig av kjønn, har brudd i skallen eller ansikt. I 4,5 prosent av tilfellene var det dødelige skader.
Delgado forklarer til nyhetsbyrået EFE at moderne rettsmedisinske metoder viser at de fleste av disse bruddene trolig ikke er resultat av en ulykke, men et angrep fra en person. Forskere tror de har en høy grad av sikkerhet om dette på grunn av skadetypen og skadenes plasseringen på skallen.
Kranieskadenes natur styrker mistanke om vold
66 prosent av de observerte skadene var i pannen og i ansiktet. Resten er hovedsakelig konsentrert på siden av hodet. Fortrinnsvis på venstre side, noe som ytterligere styrker mistanken om vold, fordi det mest vanlige slaget i en kamp er forårsaket av et høyrehendt menneske.
Alle de dokumenterte skadene unntatt en er forårsaket av en konkav, stump gjenstand. Mye tyder på at gjenstandene var slagvåpen festet på en pinne eller stokk, eller stein kastet direkte med armkast, noe som er konsistent med våpnene som var vanlig blant urbefolkningen slik de er beskrevet i beretninger om erobringen av Kanariøyene.
Ingen sverd eller smidde våpen
Faktisk virker det som om ingen skader kan tilskrives skarpe våpen av jern, slik som sverd, som først kom til øyene i det femtende århundre med spanske, portugisiske og normanniske erobrere.
Museo Canario fant at halvparten av mennene levde med en kranieskade mesteparten av sitt liv. I mennenes tilfelle er prosentandelen av skader på forsiden av skallen meget høy, 73 prosent, mens nesten alle de andre, 25 prosent, er ved tinningene, eller på siden av hodet.
Kvinnenes skader var ikke dødelig
På hodeskaller av kvinnene er det funnet en annen fordeling av skadene. 47 prosent hadde et slag mot den fremre del av hodet, og 53 prosent mot siden av hodet. Ingen av skadene var dødelige.
Teresa Delgado understreker at alle disse prosentsatsene bør tolkes på bakgrunn av den gamle tesen om et patriarkalsk samfunn basert på "ulikhet", der volden ser ut til å ha en "strukturell" rolle.
Mennene var krigere - så hvorfor vold mot kvinner?
Disse arkeologiske data om vold blant menn er ikke overraskende, fordi menn i disse samfunnene vanligvis var tildelt en rolle som krigere. Derfor er den høye andelen av hodeskader blant kvinner, 18 prosent, oppsiktsvekkende.
"Kjønnsforskjeller ble funnet i urbefolkningens lokalsamfunn, og hvilken funksjon man hadde i samfunnet ble styrt mye av kjønn. Vår forskning har vist at kvinner hadde dårligere dietter med lavere næringsinnhold enn menn", forklarer hun.
Mennene fikk bedre mat
Delgado understreker også at disse dataene må tolkes ut ifra Gran Canarias geografisk svært begrensede perspektiv.
Dette var folk som ikke kunne forlate Kanariøyene, og deres situasjon kunne raskt forverres av konflikter forårsaket av sosial struktur, eller i tider med knappe ressurser.