Sikksakk og sidelengs i leiebil

Leiebilfirmaer er det første som møter deg når du kommer til en flyplass, og som regel er det et mye bedre valg å kjøre selv enn å stole på offentlig transport.

Bortsett fra i England, Australia og andre land som en gang har tilhørt Great Britain. I disse landene vil jeg råde deg til å tenke deg om to ganger før du leier bil.

Det er i utgangspunktet ikke noe feil med  de britiske bilene. De likner på våre, men på en veldig morsom måte. De har ikke rattet der hvor sjåføren sitter.

Rattet er, tro det eller ei, plassert på passasjersiden. Det gjør dem anstrengende å kjøre, men er likevel  å anbefale i forhold til å ta med egen bil hjemmefra.

Du kan gjerne ha en helt ny bil som du elsker å kjøre, men i disse landene passer ikke bilen din  inn. Velger du og ta med deg  egen bil, vil du raskt oppdage det ubehagelige faktum at det er du som har rattet på passasjersiden.

Det kan gå fint i noen minutter. Men hvis du kjører på venstre side av veien og det ikke kommer kontinuerlig møtende trafikk, glemmer du fort at du må holde deg på feil side av veien. 

Når det plutselig kommer en møtende bil over bakkekammen, kommer den på samme side som deg. Da trenger du en fantastisk reaksjonsevne – eller et stramt slips – for å beholde hjertet inne i kroppen.

Hvis du ligger bak en stor lastebil, er det umulig å kjøre forbi, selv på rette strekninger. Ved et tilfelle  hadde jeg en norsk bil i England, og ble liggende bak en diger trailer. I slakke oppoverbakker rørte den seg nesten ikke, og jeg ble desperat etter å komme forbi.

Men for å kunne se om det var klart måtte jeg legge hele min bil over i den andre veibanen. Det var en nervepirrende øvelse. Jeg la meg ut til høyre, men selv da jeg var rett bak bremselyset til traileren kunne jeg ikke se veien fremfor oss.

Til slutt tok jeg sjansen og vrengte bilen ut i motsatt veibane. Da var det akkurat femti meter frem til en bil som kom  mot meg i hundre kilometer i timen. Heldigvis var jeg bare tretti år den gangen, og reaksjonsevnen min var upåklagelig.

Men jeg har ennå ikke sluttet å svette.

Å kjøre bil med rattet på feil side er som å kjøre bil i en tegneserie. En gang  kjørte jeg inn i en rundkjøring utenfor London, og ble møtt av en lastebil, tilsynelatende uten sjåfør.

På førerplassen satt det bare ei diger bikkje med hodet ut av vinduet. Jeg klarte å stoppe uten å krasje bilen, men omtrekkingen av førersetet ble dessverre ikke refundert av forsikringen.

Fra boken "Det er på tide å reise hjem når du må holde hodet oppe med begge hender" av Herodes Falsk.