Svenskenes redningskvinne i nøden pensjonerer seg

Av: Thomas Nilsson, Skandinaviska klubben redaksjonen@canariajournalen.no

Hun har reddet mange strandede svensker, men mener at de har blitt flinkere til å klare seg på egen hånd.

Møtte kjærligheten på Gran Canaria

Det var kjærlighet som fikk Ann-Kristin til ikke å nøle et sekund med å flytte permanent fra Sverige til den vulkanske øya Gran Canaria, utenfor vestkysten av Afrika. Etter videregående skole, jobbet hun noen år på et kommunalt kontor i Kalmar før hun kom til Las Palmas.

Hun kom hit i 1975 for å studere spansk på en språkskole.

– I løpet av studietiden møtte jeg min mann Fernando.

41 år på Gran Canaria

I 41 år har Ann-Kristin vært bosatt på Gran Canaria. Hun begynte på det svenske konsulatet i Las Palmas som sekretær i 1978

– Jeg ble utnevnt til første visekonsul, og etter noen år, i 1992, til honorærkonsulatet i Catalina-parken når de gjorde det om fra et konsulat med lønnede diplomater.

Ansvaret for alle øyene

Konsulatet i Las Palmas har håndtert alle de sju store Kanariøyene, Gran Canaria, Tenerife, Lanzarote, La Gomera, Fuerteventura, El Hierro og La Palma, siden konsulatet i Tenerife ble nedlagt på begynnelsen av 2000.

Ann Kristin har hjelp av sekretær Sofia Feith, og begge jobber halvtid. En honorærkonsul er, i motsetning til en konsul, en som kombinerer tjeneste på nasjonalt konsulat med jobb, og har ingen diplomatisk status.

Svenskene klarer seg selv

– Hvordan syns du jobben din har vært?

– Jeg har sett en trend i løpet av årene de nesten 40 årene jeg har vært her og lagt merke til at svenskene har lært å reise og klarer seg veldig bra selv.

Ann-Kristin sier at turister fra Sverige i dag ikke oppsøker konsulatet så ofte som før.

– Før kunne de du låne penger, men ikke i dag, som de fleste vet.

Nødsituasjoner

– Hvordan ser en arbeidsdag ut for deg?

– Spesielt hjelper jeg svensker som har kommet i en nødsituasjon. Du vet aldri på forhånd hva som kommer inn på skrivebordet. Men en typisk dag går til å utstede personbevis, registrere nyfødte, registrere ekteskap, navneendringer og slike administrative gjøremål.

Konsulatet sørger også for at syke mennesker har tilgang til relevant omsorg.

– Vi gjør hjemmebesøk hos de syke og mennesker som er alene.

Hjelper på mange måter

Ann Kristin hjelper politi og redningsetater når det skjer en ulykke eller et dødsfall.

– Jeg har også mye samarbeid med den svenske kirken når folk har fått problemer og når pårørende er bekymret.

 Las Palmas konsulat hjelper også svensker som har mistet passene sine.

– Vi kan ikke utstede vanlige pass, men det såkalte nødpasset. Slik ble turen hjem reddet for en familie som ble utsatt for en passtyv på øya La Gomera.

Tittelen åpner dører

– Hva har vært det beste med jobben?

– Det å føle at man er til nytte fordi konsulens tittel åpner mange dører. Du når frem til de som bestemmer når det trengs.

Hun har imidlertid strenge instruksjoner fra UD i Stockholm.

– Vi må for eksempel gå gjennom den svenske ambassaden i Madrid for kontakt med svenske myndigheter eller familiemedlemmer for å rapportere dødsfall, som alltid finner sted via UD og svensk politi.

Ann-Kristin forteller at konsulatet forsøker å hjelpe i verste fall når det er mulig, men UDs  instruksjoner avgjør hva som skal og ikke skal gjøres.

Det verste med jobben

– Hva synes du har vært det verste med jobben?

– Jeg tror ikke det er noe dårlig, men noen ganger kan du føle deg frustrert når folk ikke oppfyller kravene til å hjelpe dem.

Som eksempel nevner hun når folk reiser uten å ha en forsikring eller finansiell buffer hjemme.

– Konsulatet kan ikke kjøpe billetter til folk når de er strandet.

Den svenske honorærkonsulen forteller også om sin maktløshet overfor svenske uteliggere både på sørkysten og i Las Palmas.

– Vi kan ikke gjøre noe for å hjelpe dem når de av en eller annen grunn ikke frivillig er enige om å reise hjem til Sverige.

Ann-Kristin legger vekt på at de vanskeligste tilfellene er psykisk syke som ikke er klar over sitt eget beste.

Dødsfall og ulykker

– Hva er det verste du har opplevd i jobben?

– Tragedier med ulykker og dødsfall. Hvert år dør 30-40 svensker på Kanariøyene. Oftest av naturlige årsaker. Hvis det skjer på grunn av ulykker, er tragedien større. Å forsøke å trøste slektninger som savner barn, er vanskeligste.

Mindre fyll

Prosentvis er det svært få svensker havner i problemer. Kanariøyene ble besøkt av 580 000 svensker i fjor, og 350 000 av dem kom til Gran Canaria. Grisesfestene som var forbundet med Kanariøyene i pakkereisenes barndom er i dag bare et minne.

– Er nedgangen i den uhemmede festingen en grunn til at Sverige gjør det bedre i dag?

 –  Ja, det er detabsolutt. Svenskene drikker ikke i like stor grad som de gjorde tidligere. Brennevinsinntaket er redusert til fordel for vin.

– Er det mye narkotikamisbruk?

– Jeg har ingen innsikt i det, men selv om vi ikke har rapporter om det, forekommer det sikkert.

 Ann-Kristin legger også vekt på andre endringer i turistadferd.

– I dag ønsker folk aktiviteter. Du ligger ikke på stranden seks til syv timer om dagen som før, fordi du vet at det ikke er så nyttig.

Enkelt å bo på Gran Canaria

– Har du hatt glede av Gran Canaria?

– Ja, det er vanskelig å ikke være komfortabel her, det er mye lettere å leve i et varmt klima. Jeg vil nok ha vanskelig for å tenke meg å bo i Sverige fast, men om våren og sommeren, derimot.

Ann-Kristin reiser til Sverige i noen sommeruker hvert år. Konsulatet, som aldri lukkes, betjenes da av sekretæren.

– Hva skal du gjøre når du blir pensjonist?

–Jeg har mange jern i brannen, men det gjenstår å se. Først av alt, skal min mann og jeg reise mye.

– Vil du savne noe fra jobben?

– Min sekretær, Sofia Feith, vil jeg savne. Sikkert noen ganger min jobb også, jeg har trivdes og hatt det bra. Vi har hjulpet mange som er takknemlige for at konsulatet eksisterer.

Teller dagene

Nå føler honorærkonsulen det er på tide å slutte.

– Jeg trodde aldri at jeg ville lengre etter min pensjon og før ønsket jeg å jobbe til jeg ble 70. Men nå teller jeg nesten på dagene, og det blir veldig fint.

En grunn er den faste 24-timers-vakten.

– Du kan ringe telefonen når som helst hvis noe skjer. Selv om det ikke skjer spesielt ofte, er det fortsatt et stressøyeblikk.

Hvem som vil etterfølge henne, har Ann-Kristin ingen anelse om.

– Nei, det styres helt fra ambassaden i Madrid etter intervjuer med ulike kandidater.

Først publisert i Palmbladet, som utgis av Skandinaviska klubben.

Personlig

• Navn: Ann-Kristin Ekstrand-Celis.
• Yrke: Honorærkonsul i Las Palmas.
• Alder: 65 år.
• Familie: Ektemannen Fernando, barna Amanda, 33 og Victor, 29.
• Bosted: Leilighet i Las Palmas.
• Født: Kalmar i Sverige.
• Bånd til hjemlandet: Søsken og venner fra skoletiden i Sverige. Hun har sin egen leilighet i Kalmar.