Sydenlegens helsetips om føflekkreft

Av: Dr. Kjell Vaage redaksjonen@canariajournalen.no

Føflekkreft er en type kreftsvulst som oppstår i de pigmentproduserende cellene i huden. Det er oftest forbundet med lys hud og overeksponering for UV-stråler.

Hyppigheten av maligne melanomer i Norge er blant de høyeste i verden og stigende. Omtrent 1500 personer får årlig diagnosen malignt melanom i Norge.

Føflekkreft er i Norge den nest vanligste kreftformen for personer mellom 15 og 54 år, men øker nå mest hos dem over 60 år. Kreftformen er dobbelt så vanlig i Sør-Norge som i Nord-Norge.

Hos kvinner var føflekkreft før vanligst på leggene, mens den nå er vanligst på ryggen og overkroppen hos både menn og kvinner.

Risikofaktorer

Den største kjente risikofaktoren for å utvikle føflekkreft, er lys hud sammen med overeksponering for UV-stråler. Risikoen øker med antall solforbrenninger. Særlig sees en sammenheng mellom høyt antall solforbrenninger i barndommen og utvikling av føflekkreft.

UV-stråler kan ødelegge pigmentcellenes arveanlegg, noe som kan gjøre at disse cellene senere i livet begynner å dele seg og vokse ukontrollert.

Det er viktig å være klar over at føflekkreft ikke nødvendigvis oppstår på de områdene av kroppen som har vært mest i solen.

Fire stadier

Føflekkreft deles inn i stadier fra null til fire som bestemmes ut fra hvor dypt i huden føflekken sitter, om kreftcellene har spredt seg til lymfesystemet, og om den har spredt seg til andre organer.

De tidligste stadiene gir en god prognose, mens stadium fire, som betyr spredning til andre organer, er meget alvorlig og kan ha en dårlig prognose. 

Pigmentproduserende celler finnes også i slimhinner (munn, nese, tarmvegg, vagina) og øye, som betyr at malignt melanom også kan oppstå her, men kalles ikke da for føflekkreft.

Symptomer

Føflekkreft kan oppstå i føflekker man allerede har, eller i nyoppståtte føflekker. Symptomer på føflekkreft har ABCDE som huskeregel:

• A står for asymmetri, som vil si at føflekken ikke er lik over hele, slik at den ene delen av føflekken ikke er et speilbilde av den andre delen.
• B står for begrensning, som tar utgangspunkt i at ondartete føflekker ofte har ujevne kanter.
• C står for colour (farge). Ondartede føflekker kan forandre farge, ofte mot mørkeblå eller svart.
• D står for diameter, da ondartete føflekker ofte øker i størrelse.
• E står for endring, da enhver føflekk som endrer utseende bør undersøkes. Føflekkreft bør også mistenkes i føflekker som klør, stikker eller blør. 

Dersom føflekkreft oppstår som en ny føflekk, vil denne ofte vokse raskt frem og skille seg ut fra resten av føflekkene. 

Behandling og forebygging

Behandling av føflekkreft består i å fjerne alle mistenkelige føflekker med et par millimeters margin ut i normal hud, og undersøke disse i mikroskop. I føflekker der det påvises føflekkreft, må man fjerne mer av huden rundt og i dybden.

Lymfeknutene som drenerer området må også sjekkes, da dette vil kunne si noe om kreften har spredt seg eller ikke. Videre behandling består av stråleterapi og cellegift. 

Personer med kjent, arvelig føflekkreft i familien og personer med store føflekker (større enn to cm), bør undersøkes jevnlig av hudlege. Solarium bør unngås av unge under atten år, og særlig av personer med lys hud, rødt hår, fregner, mange føflekker eller kjent føflekkreft i familien.

Ved soling bør man unngå intensive perioder i sola, samt bruke minimum solfaktor femten med beskyttelse mot både UVA og UVB stråler. Solkrem gir ikke fullstendig beskyttelse mot UV-stråler, og man bør unngå soling midt på dagen når sola er sterkest. 

Nyoppståtte føflekker hos personer over førti år bør alltid undersøkes. 

Undersøkelse og diagnostikk

Føflekkreft diagnostiseres ved at mistenkelige føflekker fjernes og undersøkes under mikroskop. For å undersøke føflekken, kan man inspisere den nøye under godt lys, eller bruke et dermatoskop (et slags forstørrelsesglass for å undersøke huden).

Fjerning av mistenkelig føflekk kan skje hos fastlege. Dersom føflekkreft blir påvist, ønsker man å sjekke for spredning.

Da gjøres vanligvis ultralydundersøkelse av lever, samt lymfeknutene som drenerer området hvor føflekkreften er lokalisert. I tillegg tas et røntgenbilde av lunger. 

Årsak

• Føflekkreft er oftest forbundet med lys hudtype og overeksponering for UV-stråler.
• Det sees stor sammenheng mellom antall solforbrenninger, særlig i barndommen og ungdomsårene, og utvikling av føflekkreft. 
• Personer med lys hudtype som blir rød og ikke brun ved soling, og personer med rødt hår og fregner er ekstra utsatt. 
• Også personer med stort antall føflekker, store føflekker eller kjent føflekkreft i familien bør sjekkes jevnlig.
• Høyt forbruk av solarium antas å øke risikoen. Har man hatt føflekkreft tidligere, vil man ha større risiko for å få føflekkreft igjen.

Prognose

Prognosen avhenger av hvor dypt ned i huden føflekken med kreft i sitter, og om kreften allerede har spredt seg når den diagnostiseres.

Føflekkreft deles inn i stadier fra null til fire. Stadiene bestemmes ut fra hvor dypt i huden føflekken sitter, om kreftcellene har spredt seg til lymfesystemet, og om kreften har spredt seg til andre organer.

Stadie null gir best prognose, og stadie fire dårligst prognose.

Føflekkreft som oppdages tidlig og er uten spredning, har en god prognose, og forventet fem års overlevelse er 90 prosent. 80 prosent blir helbredet dersom føflekken blir fjernet.

Stadig flere får diagnosen føflekkreft, og stadig flere blir behandlet. Har man fått diagnostisert føflekkreft, har man større risiko for å få det igjen senere i livet, og man bør derfor følges nøye opp. 

Store forbedringer har skjedd de siste årene. Korrekt kirurgisk primærbehandling kurerer 80-90 prosent, mens 10-20 prosent opplever tilbakefall.

Behandlingen av et metastatisk malignt melanom er betydelig endret de siste 1-2 årene grunnet kliniske erfaringer med nye medikamenter.

Fakta om føflekkreft

• Føflekkreft er en type kreftsvulst som oppstår i pigmentproduserende celler (melanocytter) i de øverste hudlagene.
• Den kan oppstå i allerede eksisterende føflekker, eller i nyoppståtte. 
• Føflekkreft er oftest forbundet med lys hud og overeksponering for UV-stråler.
• Føflekkreft kan oppstå over alt på kroppen, men er vanligst på ryggen og overkroppen hos både menn og kvinner.
• Føflekker som forandrer utseende eller nyoppståtte føflekker bør undersøkes av lege, og eventuelt fjernes.

Lenker

Helsestasjoner på Gran Canaria