Går hardt ut mot omfattende gassplaner på Kanariøyene

Det private selskapet Redexit har planer om å bygge ut lagringstanker og nesten tre kilometer med gassrør for å forsyne husholdninger og bedrifter i ulike deler av Kanariøyene med propangass.

Planene støttes av regionsregjeringen på Kanariøyene, som også ivrer for å bygge gassfabrikker på Tenerife og Gran Canaria.

En folkeaksjonen mot gass, Asamblea Ciudadanos Contra el Gas, har startet et opprop på Change.org mot byggingen av distribusjons- og lagringsanlegget for propan.

Oppropet har i løpet av noen timer kommet opp i over 3200 underskrifter i skrivende stund.

Skal bygges ut på Gran Canaria og Tenerife

I oppropet blir det informert om at gassnettverket skal bygges ut i kommunene Telde, Agüimes, Las Palmas de Gran Canaria og San Bartolome de Tirajana på Gran Canaria, og i Santa Cruz de Tenerife, Puerto de La Cruz, San Cristobal de La Laguna, Arona, Granadilla de Abona på Tenerife,

15 grunner til å si nei til gass blir listet opp. Deriblant at en stor offentlig investering vil bli gjort til tross for det faktum at det er studier som viser at det er økonomisk umulig. Innbyggerne må ta tapet, og fordelene vil gå til noen få.

Andre grunner som gis er at det vil bremse fornybar energi, som det påstås er billigere, mer effektiv og renere, at den ekstern energiavhengigheten vil øke og forbli i flere tiår, at det genererer unødvendig risiko for befolkningen på grunn av ekstrem brannfare, og at EUs retningslinjer for nye bygninger indikerer at fra 2020 skal bygninger ha nesten null energiforbruk, hovedsakelig dekket av fornybare energikilder.

Innvilget EU-lån på 125 millioner euro

Redexit fikk nylig innvilget et lån på 125 millioner euro for utbyggingen fra Den europeiske investeringsbank.

Det har fått presidenten for øyrådet på Gran Canaria, Antonio Morales, en sterk tilhenger av fornybar energi, til å forfatte brev til Jean-Claude Juncker, president i EU-kommisjonen, og Antonio Tajani, president for Europaparlamentet, i et forsøk på å stoppe planene

Bryter med EUs prinsipper

Morales påpeker i brevet, som er offentliggjort i hans blogg, at planene bryter mot de mest grunnleggende prinsippene for bærekraft og klimaendringer i EU.

Han understreker øyrådets faste engasjement i forpliktelsen til en banebrytende energi- og sosialpolitikk, med en fremtidssyn som er tilpasset anbefalinger fra det vitenskapelige samfunn, EU og FN.

Morales uttrykker i brevet til Juncker dyp bekymring etter å ha blitt kjent med lånet som investeringsbanken har innvilget for å gjøre en enorm utvidelse av infrastruktur for hydrokarboner på Kanariøyene.

Ber Juncker om å ta grep

Han ber Juncker om å gripe inn for å vurdere og aktivere mekanismer i investeringsbanken som kan revurdere lånet, og dirigere den offentlige kapitalen til aktiviteter som er i tråd med de tre grunnleggende prinsippene som investeringsbanken selv fastsetter:

Å styrke Europas vekst og sysselsettingspotensial; støtte tiltak for å dempe klimaendringene; og fremme EU-politikk i andre land.

Lånebeslutningen kapitaliserer den ekspansive aktiviteten til fossile brensler i Europa, hevder Morales.

Dessuten bryter den EIBs postulater for å begrense klimagasser, og påvirker den nåværende og fremtidige sosiale, territoriale, økonomiske og miljømessige interesser på Kanariøyene, og dermed i EU, skriver Morales i brevet.

Videre at europeiske offentlige institusjoner spiller en avgjørende rolle for å implementere rene og bærekraftige energimodeller i alle sektorer i geografiske områder i medlemsstatene.

Høye utslipp på Kanariøyene

Selv om Kanariøyene har eksepsjonelle klimatiske egenskaper for utviklingen av denne typen modeller, var i 2017 hele 92,3 prosent av elektrisitetsproduksjon fra forbrenning av hydrokarboner, og ga, sammen med utslipp fra vei-, sjø- og lufttrafikk et av de høyeste nivåene av drivhusgassutslipp i Europa.

Det mener Morales er uholdbart fra alle perspektiver som er analysert i EUS dynamikk.

Selv om graden av avhengighet av hydrokarboner kan reduseres med den progressive åpningen av fremtidige vindkraftanlegg Kanariøyene, representerer gass en uakseptabel bremse på fornybare kilder.

Dessuten vil det øke tiden det vil ta for Kanariøyene oppnå målene som er pålagt av EU og FN om utslippsreduksjoner, understreker han i brevet.

Kolliderer med prinsippene

I avtalen mellom Den europeiske investeringsbank og Redexit blir det vist til at gassinvesteringen på Kanariøyene er en del av den såkalte Juncker-planen for å øke sysselsetting, vekst og konkurranseevne innen energi, miljø og forurensningssektorer.

Morales hever at det kolliderer med de grunnleggende prinsippene i den europeiske planen, og viser til at flere land i EU og de store byene på kontinentet nå forhandler om en gradvis nedleggelse av gassdistribusjonsanlegg og -nettverk som følge av forpliktelser for å redusere forurensende utslipp.

Det gjør det særlig vanskelig å forklare og forstå at politikere på Kanariøyene oppmuntrer til bruk av gass og betegner det som et nødvendig tiltak, mener Morales.

Sår tvil om anslåtte utslippsreduksjoner

Han viser til at lånet er basert på informasjon fra Redexit om antatt reduksjon på 30 prosent av CO2-utslippene, 20 prosent av drivhusgassutslipp, 85 prosent av partikkelutslipp, 50 prosent av nitrogenoksidutslipp og 90 svovelutslipp i forhold til oljekraftverk, som benyttes i dag.

Morales understreker at det det fortsatt vil være 70 prosent utslipp av CO2, 80 prosent drivhusgasser, 15 prosent partikler, 50 prosent nitrogenoksider og 10 prosent svoveloksider i forhold til energi fra andre hydrokarboner.

Dessuten at tallene bare tar med utslipp fra forbrenning av gassen, ikke prosessene for utvinning, behandling, transport og distribusjon.  

Tvilsom lønnsomhet

Det økonomiske perspektivet er også vaklevorent, hevder Morales. Han viser til at den nasjonale konkurransekommisjonen (CNMC) har avvist i en rapport datert 7. september om levedyktigheten til levedyktigheten til et regassifiseringsanlegg på Tenerife.

Investeringen kan gi opptil 500 millioner euro i inntekter fra salg og distribusjon av gass på kommunene, men det er en risiko for at det kanariske folket selv må betale i flere tiår på en langvarig gjeldsprosess hvis det går med underskudd.

Lønnsomheten bør også vurderes mot volumet av forbrukere og selskap som bestemmer seg for å frivillig bruke gass i hjemmet og bedriftsbygningene, og disse dataene kan ikke estimere, hevder Morales.

Han mener at det er ubestemt, men viktig antall forbrukere som i dag avviser denne energimodellen på Kanariøyene av økonomiske, sikkerhetsmessige og miljømessige grunner.

Feil anlegg til feil tid

På Kanariøyene er det ikke noe storskala naturgass- eller propanforsyningsnett fra før. Derfor er det feil å bygge en slik infrastruktur i det 21 århundret, når det er krav om å redusere og eliminere hydrokarboner, understreker Morales i brevet.

Han syns det er særlig motstridene at et territorium som Kanariøyene, som har høyt potensial for fornybare energikilder, skal bygge ut slike anlegg.

Han peker på at EUs energipolitikk for øyer i de ytre regioner innebærer bruken av ren energi for å redusere avhengigheten av fossile brensler.